- LAR MEG PÅVIRKE: Skuespiller og komiker Atle Antonsen ønsker at terningkast blir forbudt, men innrømmer at han også lar seg påvirke. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
- LAR MEG PÅVIRKE: Skuespiller og komiker Atle Antonsen ønsker at terningkast blir forbudt, men innrømmer at han også lar seg påvirke. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Terningkastet har fungert som kulturbøddel i 64 år: - Bør bli forbudt ved lov

Den avfeies som en lettvekter i kunstkritikken, men sørger også for god inntjening.

(Dagbladet): - Siden anmeldelser er så subjektivt, skulle jeg definitivt ønske at terningkast ble forbudt ved lov og at folk gjør opp sin egen mening, men der er vi ikke og dit kommer vi aldri, sier skuespiller og komiker Atle Antonsen til Dagbladet.

- Når det er sagt, virker anmeldelser på meg som på alle andre. De vekker enten interesse, eller gjør meg uinteressert, fortsetter han.

Lidenskapen til prosjektene gjør at han alltid leser alle anmeldelser. Uansett om det er ris eller ros.

- Jeg forsøker å gjøre det med en profesjonell distanse. Det betyr mye for meg at sluttresultatet blir så bra som mulig, og jeg vil selvsagt at alle skal like alt. Umulig, men en ambisjon hver gang, sier Antonsen.

Vurdering av kunstuttrykk ved hjelp av et symbol som opprinnelig assosieres med tilfeldighet, flaks, uflaks og sjansespill har vært kranglet om blant kritikere og kunstnere helt siden VG trillet sin første terning sammen med omtalen av filmen «Frånskild» i mars 1952.

- Forsøpling Mannen som for 64 år siden ble kreditert med å innføre terningkast i norske kulturanmeldelser angret visstnok seinere og la heller ikke skjul på det:

«Mitt skjebnesvangre bidrag til forsøplingen av norsk presse» mimret den legendariske forfatteren, filmskaperen og pressemannen Arne Skouen (1913-2003) i sin selvbiografi, «En journalists erindringer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skouen jobbet i Dagbladet, men fikk ikke gjennomslag for sine kontroversielle ideer, og han gikk derfor over til konkurrenten VG. Resten er historie, og i dag bruker flertallet av norske lokal-, regions- og riksaviser terningkast én til seks for å indikere om blant annet litteratur, musikk, scenekunst og film er verdt å bruke penger på.

INNFØRTE TERNINGKASTET: Forfatteren, filmskaperen og pressemannen Arne Skouen. Han døde i 2003, og er kjent som en markant kulturpersonlighet i Norge. «Mitt skjebnesvangre bidrag til forsøplingen av norsk presse» skrev han om innføringen av terningkast i VG i 1952. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten / NTB Scanpix
INNFØRTE TERNINGKASTET: Forfatteren, filmskaperen og pressemannen Arne Skouen. Han døde i 2003, og er kjent som en markant kulturpersonlighet i Norge. «Mitt skjebnesvangre bidrag til forsøplingen av norsk presse» skrev han om innføringen av terningkast i VG i 1952. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer

Samtidig er det svært få kunstnere som liker å få langt og omfattende arbeid oppsummert i en terningverdi, men de gode anmeldelsene er også viktige når det kommer til klingende mynt.

Viktig i promotering Gode kritikker med tilhørende terningkast fem og seks brukes for alt de er verdt i markedsføring. Plakater og annonser krydres med røde terninger og gode anmeldersitater, men alt under de to høyeste terningverdiene ser man lite til.

- Kun femmere og seksere kan benyttes i annonsering, selv om en firer absolutt burde betraktes som en ganske så bra karakter, sier Atle Antonsen, som gjennom en suksessrik yrkeskarriere har opparbeidet seg innsikt i mange kunstuttrykk.

Antonsen sier han alltid leser alle anmeldelser med interesse, men også med «forsøksvis profesjonell distanse».

- Viktigheten av terninger er også den samme på teater og særlig på standup- eller komedieforestillinger. Der må man ha minst én femmer i en stor avis som kan benyttes i annonsering for at folk skal føle det verdt å ta turen, sier han og fortsetter:

- Subjektiviteten i anmelderi ser man når forestillinger kan få alt mellom to og seks i forskjellige medier. Med andre ord, det finnes ikke nok vesentlige og felles grunnkriterier for at anmeldelser kan bli objektive.

Puttes på plakaten I reklamesammenheng ser de fire laveste terningverdiene åpenbart ikke like bra ut.

- Vi bruker terningkast i markedsføring, men liker dem ikke så godt. Ingen setter en firer på plakaten. Det er ikke en nedskrevet lov, men sånn er det bare, forteller sjefen for den norske filmdistributøren Arthaus, Svend Jensen, til Dagbladet.

En anmeldelse fra en lokalavis vil aldri være like interessant som fra en stor og tung publisist, mener han, og legger til at gode kritikker er veldig viktig for filmene til Arthaus.

INGEN HINDRING: «X-Men Apocalypse» har fått lunkne mottakelser hos kritikerne, men nyter likevel gode besøkstall. Over 30 000 har sett filmen siden fredag.
INGEN HINDRING: «X-Men Apocalypse» har fått lunkne mottakelser hos kritikerne, men nyter likevel gode besøkstall. Over 30 000 har sett filmen siden fredag. Vis mer

- Større kommersielle filmer trenger dem ikke i like stor grad. Vi har en voksen og seriøs målgruppe på 30-40 år og oppover, og viser kunstnerisk ambisiøs film. Får en av våre filmer dårlige anmeldelser merker vi det på besøket, sier Jensen.

Penger å tjene Professor Christer Thrane ved avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer forsket for ti år siden på effekten terningkast og anmeldelser har på billettsalget til kinofilmer.

Tilbake i 2006 publiserte han en artikkel i «Tidsskrift for samfunnsforskning». Han spurte om det var en sammenheng mellom gode terningkast og billettinntekter. Konklusjonen ble da at et ekstra øye på terningen kunne bety så mye som 50 prosent mer i inntjening.

Ti år seinere står han fortsatt på sitt, men modererer seg:

- Jeg ville ikke brukt de samme tallene i dag, men jeg fant ut at et ekstra øye på terningen kan bety store merinntekter, så gode anmeldelser kan bli til store summer. Det ble en faglig diskusjon rundt dette etter jeg publiserte, og jeg tror absolutt dette er gjeldende i 2016 også, sier Thrane.

- Feig firer I litteraturens verden har bloggere og amatører etablert seg som en utfordrer til de profesjonelle kritikernes godt befestede posisjon, og de brukes i større grad av både store og små forlag til å promotere bøker. Dagbladets litteraturkritiker Inger Bentzrud tror terningkast har betydning for boksalget.

- Det virker som iøynefallende anbefaling for dem som ikke gidder å lese hele anmeldelsen. De har også innvirkning på meg. Bøker som har fått enere og toere gidder jeg ikke å forholde meg til, sier Bentzrud.

- Terningkast kan nok virke litt disiplinerende på en anmelder, fordi man må ta et tydeligere standpunkt. Internt i bransjen kaller vi for eksempel terningkast fire «en feig firer». Den vitner kanskje om man skulle tatt et klarere standpunkt, fortsetter hun.

Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsten har selv trillet en lang rekke terninger som musikkanmelder.

FØRST UT:  «Frånskild» var den første filmen som ble anmeldt med terningkast i Norge i 1952.
FØRST UT: «Frånskild» var den første filmen som ble anmeldt med terningkast i Norge i 1952. Vis mer

- Jeg er opptatt av å ha temperatur i kulturstoffet. Terningen tvinger anmelderen både til å ta standpunkt og til å begrunne dette standpunktet. Og det siste er veldig viktig. Samtidig ser vi også at leserne responderer godt på terningkastene, det er ikke noe vi skal legge skjul på.

Hun mener terningen gir en ekstradimensjon til kritikken.

- Den viktige kulturkritikken ligger i teksten. Terningkastet fungerer mer som en teaser inn i stoffet, litt mer forbrukerveiledning, sier Hvidsten.

TRENGER GODE KRITIKKER: Den kritikerroste filmen «45 år» er sett av over 52 000 nordmenn, og nøt godt av gode kritikker i media. - Våre filmer er avhengige av gode omtalelser, sier sjef for distributøren Arthaus, Svend Jensen. Foto: Arthaus
TRENGER GODE KRITIKKER: Den kritikerroste filmen «45 år» er sett av over 52 000 nordmenn, og nøt godt av gode kritikker i media. - Våre filmer er avhengige av gode omtalelser, sier sjef for distributøren Arthaus, Svend Jensen. Foto: Arthaus Vis mer