STERK: Den amerikanske trommeslageren Terri Lyne Carrington tilhører den amerikanske jazzens elitesjikt og har samlet en rekke sterke kvinnelige utøvere til sitt nye prosjekt. Det har resultert i et godt og ikke minst viktig album. FOTO: CONCORD REC./TRACY LOVE
STERK: Den amerikanske trommeslageren Terri Lyne Carrington tilhører den amerikanske jazzens elitesjikt og har samlet en rekke sterke kvinnelige utøvere til sitt nye prosjekt. Det har resultert i et godt og ikke minst viktig album. FOTO: CONCORD REC./TRACY LOVEVis mer

Terris rollemodellmosaikk

For få kvinner i jazzen? Ja, men når noen av de beste samles, blir det sterk musikk av det.

ALBUM: Det amerikanske trommeesset Terri Lyne Carrington (46) har spilt med «alle» og for lengst vist kvaliteter som har gjort henne til en høyt respektert musiker.

Da hun samlet et par håndfuller medsøstre til «The Mosaic Project», resulterte initiativet i et album som i tillegg til sin musikkverdi også bærer med seg påminnelsen om at det ikke er noen naturlov som fortsatt gjør instrumentaljazz til først og fremst ei mannegreie.

TERRI LYNE CARRINGTON:  Glitrende musikalsk kvinnemosaikk.
TERRI LYNE CARRINGTON: Glitrende musikalsk kvinnemosaikk. Vis mer

«THE MOSAIC PROJECT» kan like lite som noe annet album rokke ved det faktum at jazzen stadig har færre kvinnelige enn mannlige instrumentalister på høyt nivå. Men damene som Carrington har hyret inn, har ytterst få overmenn.

 Her er blåserne Anat Cohen (klarinetter, sopransaksofon), Tineke Postma (saksofoner), Hailey Niswanger (fløyte) og Ingrid Jensen (trompet); pianistene Geri Allen, Patrice Rushen og Helen Sung, fiolinisten Chia-Yin Carol Mae, gitaristen Linda Taylor, bassistene Mimi Jones og Esperanza Spalding og perkusjonisten Sheila E., og de tar svært vel vare på både Carringtons egne og andres komposisjoner i spennet mellom funk, soul og mer intrikat moderne jazz.

«Orvieto»

Chick Corea/Stefano Bollani

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Like sterkt er oppbudet av vokalister, Nona Hendryx, Gretchen Parlato, Dianne Reeves, Cassandra Wilson, Shea Rose, Dee Dee Bridgewater og Carmen Lundy leverer så det suser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plata har vokalbidrag også fra Spalding og Carrington selv, og et opptak av en sedvanlig sosialt engasjert og appellerende Angela Davis gir tilleggstyngde til et album som uten å være musikalsk banebrytende vil bli stående som godt, og som en viktig, symbollysende merkestein langs veien mot en bedre kjønnsbalansert og dermed enda rikere jazzverden.

THE REAL THING: Vellykket comeback etter lang pause.
THE REAL THING: Vellykket comeback etter lang pause. Vis mer

SAKSOFONIST Sigurd Køhns brutale bortgang i Thailand under tsunamien i 2004 satte en midlertidig stopper for The Real Thing, orgel/souljazzkvartetten som i 12 år hadde vært både publikums- og platefavoritt.

Med «Back on Track», lansert med konsert på Nasjonal jazzscene i går kveld, er bandet i gang igjen, med den engelske, Oslo-bosatte saksofonisten/fløytisten Dave Edge i lag med 2004-medlemmene Palle Wagnberg (Hammond B-3), Staffan William-Olsson (gitar) og Torstein Ellingsen (trommer).

«Orvieto»

Chick Corea/Stefano Bollani

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

De tre førstnevnte har levert et dusin nye låter og har gjemt den mest fengende til sist, Wagnbergs «Wimbo Wa Jua» som låter som en miks av Ibrahim Abdullah og Sonny Rollins på sitt mest lekne.

The Real Thing var kjent for å ha hæla mer i taket enn på gulvet, og det er fortsatt ikke noe å utsette på trykket i denne nye serveringen av swingende, groovende, shufflende og boogiende jazz. Dave Edge «hopper etter Wirkola» med stil og kraft, og føyer seg sømløst inn i The Real Thing-uttrykket der Wagnberg, William-Olsson og Ellingsen tegner og forteller med like sikker strek og håndverkstyrke som noen gang.

CHICK COREA/STEFANO BOLLANI: Fingerferdige og tonetette pianoduetter.
CHICK COREA/STEFANO BOLLANI: Fingerferdige og tonetette pianoduetter. Vis mer

IMPROVISERTE pianoduetter utgjør en relativt glissen gruppe i platemarkedet, så Chick Corea (70)/Stefano Bollanis (38) «Orvieto» betyr en vesentlig tilvekst med sitt 75 minutter lange konsertopptak fra Umbria Jazz Winter lille nyttårsaften 2010.

Fra hvert sitt flygel vever de to tangentmesterne sine felles versjoner av kjente («Jitterbug Waltz», «Darn That Dream», «If I Should Lose You» o.a.) og mindre kjente melodier i noe som må kunne kalles rutinert, men humørfylt samklang, etter at de har samarbeidet i dette formatet siden 2009.

«Orvieto»

Chick Corea/Stefano Bollani

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Først og fremst lyttere med spesielt stor sans for moderne pianojazz vil ha mye å hente i møtet med de to ofte ekspressive og perkusive pianistene. Men alle som finner glede i å høre to hjerner i tett og uopphørlig kommunikasjon via tjue fingre, kan trygt gi seg alle pianotonene - og det er fryktelig mange av dem her - i vold.

Og ja: Det kommer en versjon av «Armando's Rhumba» denne gang også.