Terror og ekstase

Troskraften hos Al-Qaidas morderengler kan ikke avfeies som hjernevask. Eksperter og forskere har forstått Al-Qaida ihjel, skriver Sven Kærup Bjørneboe i sitt nye essay \'Allahs krigere - Terror og ekstase\'. Her trykker vi et utdrag.

AL-QAIDA TALER et religiøst språk. Ingen tvil om det. Aksjonene utføres i Allahs navn, Den allmektige. Det er i Hans navn selvmordsbombere gir sitt liv og tar liv. Vi kan mene hva vi vil om dette språket. For dem er det ekte. Vi rygger tilbake i avsky. Nådeløs vold mot uskyldige hverken kan eller bør ha noe som helst med gudsfølelse å gjøre. Selv tungetale lyder mer begripelig for oss, mer genuint, enn Al-Qaidas blodtørstige gudelighet, en gudelighet intet fromt menneske kan dele. Retorikk og propaganda bare, av verste sort, hvis eneste hensikt er å villede ustabile sjeler og oppnå politisk makt.I mine øyne synes troskraften hos en slik morderengel altfor reell til å kunne avfeies som et beklagelig resultat av hjerne- og hjertevask. - Om vi i Vest skal oppnå øyekontaktmed hva vi her står overfor, må dette språket tas på alvor. Svelge avskyen, godta (hvor sterkt det enn opprører vårt eget fromhetsideal) at vi i Allahs krigere har å gjøre, ikke med svake sjeler, men med en gudstro mer eller mindre ufattbar for oss - og virkelig. Og nærme oss fenomenet også med et språk tettere opp til det de taler. Forsøke iallfall, om enn motvillig, å lytte til deres for oss forrykte tale. Dét tvinges vi til, uansett.

SIDE OM SIDE med den politiske/historiske analyse bør andre grep tas, og et minstekrav må det være at du kan leve deg inn i kraftfeltet rundt en gudshengivenhet i absolutt (og nådeløs) utgave, og gjør dette uten å psykologisere. Fanatikeren, den gudshengivne martyrterrorist, hva nytter det om vi analyserer ham utfra de sjelelig-sosiale årsaksforhold som etter vår oppfatning gjør ham så fanatisk, så Allah-besatt? Drivkraften i ham blir ikke mindre reell av den grunn, den forblir egenverdig, den virker i kraft av seg selv. I dette kraftfeltet gjelder en annen lovmessighet enn årsak-virkning. Fanatikerens tro motiverer for ham de ekstremehandlingene han begår. Så hevdes det. Og fanatisme skyldes uvitenhet og fremmedhat, eller ydmykelse, eller en primitiv tolkning av Koranen? Men dét gir bare halve bildet. Det er et syn preget av vestlig logikk. Selve den måten en Al-Qaida-tilhenger er troende, og hvordan han ble en så fanatisk troende, lar seg neppe helt begripe gjennom årsak-virkning. Terrorhandlingen kan i seg selv være motiverende («årsak»); gjennom den oppnås sann gudstro («virkning»). Terrorhandlingen kan - muligens - være uttrykk for behov, lengsel, et (kanskje politisk motivert) ønske om å oppnå gudstro i absolutt utgave.

I HØYSPENTFELTET hvor det aggressivt innadvendte og det introvert utadvendte hos en slik troende slår gnister, er det vi må våge å bevege oss, om innsikt skal vinnes - innsikt av et annet slag enn den vi allerede besitter, vår vestlige logikk og vårt fromhetsideal.Angrepet i New York den 11. september. Var det omfanget og de 3500 døde som sjokkerte Vesten? Plutseligheten? Det utspekulerte i angrepet - World Trade Center, symbolet på vestlig pengemakt? Var det enslags åpenbaring av hvor sårbar også supermakten er? Rammet i hjertet; i en aksjon utført av en håndfull resolutte amatører med Allah i blodet? Det også, og mer til. Hva vil det neste bli? Atombomben. Dødelig virus. Disse gudelige beduinene vet å bruke våre egne høyteknologiske dommedagsvåpen mot oss. Hendelsen den 11. september og senere i Madrid og London har rystet den vestlige verden. Rystelsen, sjokket, skyldes kanskje først og fremst den ekstreme besluttsomhet hos disse fanatisk troende troende til hva som helst. Deres gudelig-umenneskelige hat til alt hva Vesten står for. Vi må til Det gamle testamentet, til profetene, for å finne en forestillingsverden i stil med et World Trade Center tvunget i kne. Jehova-Allah, ørkenguden, som straffer menneskers hovmod. Budskapet var klart. Og Al-Qaida stiller seg likegyldig til vår dom. Hva betyr menneskers dom? Allah er stor. Allahu akbar. Rystelse og sjokk ... for her ble vi konfrontert med en skremmende og irrasjonell, eller skremmende irrasjonell, virkelighet vi i Vesten ikke begriper. Det er en sjokktilstand fylt av avmakt. Moralsk og intellektuell avmakt. Avmakt overfor en motstander som under ingen omstendighet vil være villig til å følge våre spilleregler, vår moral og politikk, vår humanisme og vår religiøse følelse.

SJOKK OG RYSTELSE til tross, Vesten har likevel reagert med påfallende rasjonalitet. Sjelden avfødte en katastrofe et så stort antall artikler og bøker og ekspertuttalelser. Innsiktsfull, velformulert og (i lys av katastrofen) koldblodig analyse. Fra første stund. Ennå mens New York talte sine døde. Kanskje i et desperat forsøk på å selvfølgeliggjøre noe de aller fleste (ekspertene medregnet) opplevde dypt irrasjonelt? Ekspertene og ekspertisen jeg sikter til, er ikke CIA og andre etterretningsvesen. Heller ikke politimessige eller militære antiterror-tiltak. Men den fra akademisk hold. Professor-ekspertisen. Våre islam-eksperter (de er få, til gjengjeld opptrer de desto hyppigere); våre religionshistorikere og sosialantropologer, og forskere fra diverse institutter for utenrikspolitikk. Samtlige utstyrt med den autoritet selve fagligheten gir dem, en autoritet som sikrer dem fripass i media. Den grunnleggende feil ved disse mange årsaksanalysene i kjølvannet av 11. september: De er riktige, men de er riktige på en gal måte. De står ikke i stil med, de er ikke på høyde med hendelsen selv. De fanger ikke opp den for oss i Vesten gruvekkende resoluttheten, det ekstreme fiendebildet, den religiøst funderte handlings- og dødsmystikk som synes å drive denne nye, denne unike terrorbevegelsen. Det kan være vel og bra å henvise til mer eller mindre opplagte årsaksforhold bak terroren. Vestens kapital- og kulturimperialisme i muslimske land; fattigdom, følelse av ydmykelse blant muslimer; religiøse tradisjoner og verdier; USAs militære aggresjon og tilstedeværelse i Irak, Afghanistan, Saudi-Arabia; USAs samarbeide med Israel. Global terror i Al-Qaida-utgave skapes ikke av gode grunner alene. Mengden akademisk ekspertise etter 11. september har vært Vestens måte å takle sjokket på. Sjokket som preger folk flest. Her gjaldt det å lodde rasjonelt et til døden skremmende fenomen, for slik å bli kvitt sjokket, avmakten, angsten. Her gjaldt det å forstå et fenomen ihjel. Osama bin Laden og Ayman al-Zawahri, de smiler så uhyggelig mildt ikke bare av Vestens ramaskrik. Enda mildere smiler de av våre velmente forsøk på forklaring og bortforklaring. Boken «Allahs krigere - Terror og ekstase» gis ut på Forlaget Press og kommer på tirsdag.