DØDSLASTEBILEN: Politiet sikrer området der lastebilen som kjørte inn i folkemengden i Nice står parkert. Minst 84 ble drept torsdag kveld. Foto: Andreas Gebert / EPA / NTB Scanpix
DØDSLASTEBILEN: Politiet sikrer området der lastebilen som kjørte inn i folkemengden i Nice står parkert. Minst 84 ble drept torsdag kveld. Foto: Andreas Gebert / EPA / NTB ScanpixVis mer

Terror på fire hjul

Vi må regne med å se mer av den terroren som nå særlig har rammet Frankrike.

Meninger

I september 2014, etter at det ble klart at en internasjonal koalisjon med USA i spissen ville angripe Den islamske stat (IS), sendte IS' talsmann Abu Mohammed al-Adnani ut en erklæring hvor det het:

DIJON 2014: En bilfører ropte «Allahu Akbar» og skadet elleve fotgjengere flere steder i byen.
 Foto: AP / NTB Scanpix
DIJON 2014: En bilfører ropte «Allahu Akbar» og skadet elleve fotgjengere flere steder i byen. Foto: AP / NTB Scanpix

Vis mer

«Hvis du kan drepe en vantro amerikaner eller europeer - særlig de ondskapsfulle og skitne franskmennene - eller en australier eller en kanadier eller en hvilken som helst blant de vantro som har gått til krig, inkludert statsborgerne i de landene som har gått sammen i en koalisjon mot Den islamske stat, da skal du stole på Gud og drepe ham på en hvilken som helst måte. Knus hodet hans med en stein, slakt ham med en kniv, eller kjør over ham med bilen din, eller kast ham ned fra et høyt sted, eller kvel ham eller forgift ham.» [mine uthevinger]

JERUSALEM 2014: En baby ble drept og åtte skadd da en bil braste inn i fotgjengere.
 Foto: Reuters / NTB Scanpix
JERUSALEM 2014: En baby ble drept og åtte skadd da en bil braste inn i fotgjengere. Foto: Reuters / NTB Scanpix

Vis mer

Allerede i desember 2014 opplevde Frankrike to forsøk på å kjøre ned fotgjengere, i Dijon og i Nantes. Sammen med torsdagens forferdelige angrep kan det se ut som om al-Adnanis oppfordringer har blitt fulgt opp. Men i de to første angrepene ble ingen drept, og i disse tilfellene er det ting som tyder på psykisk ustabilitet heller enn fanatisk islamistisk motivasjon.

Disse bilangrepene er likevel ikke enestående, og bruk av bil som våpen har en lengre historie. Allerede i 2006 brukte Mohammed Reza Taheri-Azar, en iransk-amerikaner, en bil til å angripe personer på University of North Carolina, men klarte ikke å drepe noen. Han ville hevne drap på muslimer over hele verden og framholdt Mohamed Atta, en av 11. september-terroristene, som sitt forbilde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Israel har opplevd en rekke angrep med personbiler og andre kjøretøyer, inkludert gravemaskin og hjullaster, siden 2008. Likevel har ikke tapstallene vært i nærheten av det vi nå ser i Nice, et titall drepte til sammen. Det har ikke vært store tap i andre angrep ellers i verden. Det er heller ikke muslimer som har stått bak alle angrepene, og i noen tilfeller er det også snakk om angripere med alvorlige psykiske problemer.

Likevel, oppfordringen fra al-Adnani har et spesielt fokus på Frankrike, og angrepet i Nice er det tredje store terrorangrepet på halvannet år. I tillegg har det også vært mindre angrep. Frankrike er også det landet de fleste europeiske fremmedkrigerne i Syria og Irak kommer fra, kanskje så mange som 2000. Det antas at om lag 250 har vendt tilbake til Frankrike.

Enda viktigere er at Frankrike har en stor muslimsk befolkning, om lag fem millioner av 66,5 millioner. Alt for store deler av denne muslimske befolkningen har falt utenfor arbeidsmarkedet og har forfalt til sosial støtte og/eller kriminalitet, og er ofte konsentrert i forfalne bydeler som tidvis får gettopreg. Slike omstendigheter kan bidra til framveksten av islamistisk ekstremisme.

Dette innebærer at IS og andre voldelige ekstremistiske grupper har gode muligheter til å rekruttere nye tilhengere til sin ideologi, sitt politiske prosjekt, som fremmedkrigere eller terrorutøvere i Frankrike. Og det skremmende ved aksjonen i Nice viser hvor enkelt det er å gjennomføre massedrap.

Denne lettheten gjør det mulig for terrorister å handle uten først å bygge opp kompetanse på våpen og eksplosiver. De behøver ikke en gang å anskaffe slike instrumenter. Dermed kan terroristene også gjøre sine forberedelser helt uten kontakt med andre - de som ellers må levere våpen og sprengstoff. Det vil heller ikke være behov for kontakt med noen terrorsentral. Dersom man blir påvirket, inspirert og motivert av den propaganda og informasjon som ulike islamistgrupper sprer, særlig via Internett, vil man kunne handle helt på egenhånd.

Dette gjør det også svært vanskelig for sikkerhetstjenestene å komme på sporet av terrorplanene. Sentrale planleggere, de som har et overordnet strategisk mål med terroren, behøver ikke etablere direkte kontakt med den enkelte terrorutøveren. Det blir tilstrekkelig å legge ut generelle manualer om hvordan aksjoner kan gjennomføres og så følge opp - slik al-Adnani gjorde - med generelle oppfordringer til å slå til i bestemte land, på bestemte steder og tider.

De israelske erfaringene både med kjøretøy-terror og knivangrep viser at det sjelden foreligger en direkte og overordnet planlegging og koordinering av disse handlingene. Etterforskningen viser gjerne at det handler om enkeltpersoner som har fått nok av okkupasjon og fornedrelse, men som også i en del tilfeller har hatt klare sympatier med palestinske ekstremistgrupper, ikke minst Hamas. Det er også klart at den hyllest som både ekstreme grupper og andre deler av det palestinske samfunnet gir disse voldsutøverne, kan fungere oppmuntrende på nye aksjonister.

På samme måte finnes det paralleller blant ekstreme islamister i Europa. De som gjennomfører terroraksjoner - og som regel også blir drept - hylles av ideologene som martyrer. Denne helte-statusen, om enn blant et beskjedent antall ideologiske likemenn, kan også være en motivasjonsfaktor.

De ulike faktorene som kan påvirke volds- og terrorsituasjonen i et land - utenforskap, polarisering, stigmatisering, framveksten av ekstreme ideologier og grupper, samt enkelheten i å gjennomføre voldsaksjoner - er til stede i stort monn i flere land, ikke bare i Vesten. Vi må derfor regne med flere terroraksjoner i tiden framover. Slike aksjoner bør behandles som de kriminelle handlinger de er, og ikke forstørres til krigshandlinger. Da gir man terroristene ektsrapoeng.