PÅGRIPELSER: Til sammen tretten personer er nå pågrepet, mistenkt for å ha tilknytning til Marokko-drapene: Video: John Terje Pedersen / NTB Scanpix / marokkansk politi / Kesh24 Vis mer

Drapene i Marokko:

Terror uten grenser

Meningsløst, sa statsministeren om drapene i Marokko. Vi forstår hva hun mener. Men for terrorister gir drap på sivile god mening, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Etterforskning og ny informasjon viser at drapene på norske Maren Ueland (28) og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) mest sannsynlig var politisk motivert. Ifølge KRIPOS tyder alt på at drapsvideoen er ekte. En video nummer to, som viser fire drapsmistenkte sverge troskap til terrororganisasjonen IS, er også ekte ifølge marokkansk politi. Det er første gang siden 1995 at en norsk borger er blitt offer for terrorismens mest grusomme metoder. Da ble den norske turisten Hans Christian Ostrø bortført og halshogd av den muslimske geriljagruppen Al Faran i Kashmir.

Erna Solberg har reagert med avsky og fordømmelse på drapene i Marokko og karakterisert hendelsen som «et brutalt og meningsløst angrep». Det er umiddelbart enkelt å slutte seg til. De to ofrene hadde ingen politisk rolle, men var studenter med en spesiell interesse for andre lands kultur og natur. De var uskyldige sivile, ikke krigførende og således beskyttet av internasjonal lov. Men terrorister har ingen respekt for liv eller lov. Hos jihadistiske terrorister er alt vestlig, og en rekke retninger innen islam, legitime angrepsmål. Drap på tilfeldige ofre gir stor oppmerksomhet og bidrar til å rekruttere nye terrorister.

Sett fra et terrorperspektiv gir denne type drap derfor mening. At de mistenkte knyttes til den Islamske Staten (IS) passer godt inn i dette bildet. Da IS i sin tid brøt ut av terrororganisasjonen al-Qaida, var fraksjonens hyppige og spektakulære drap på sivile en viktig årsak. Siden har den totale hensynsløshet blitt et kjennetegn på IS, og det skilles knapt mellom politiske og sivile terrormål. Det religiøse og politiske hatet opphever alle humanitære sperrer eller betenkeligheter.

IMLIL I MAROKKO: Stedet der Maren Ueland og danske Louisa Vesterager Jespersen ble funnet drept mandag. Foto: Kech24
IMLIL I MAROKKO: Stedet der Maren Ueland og danske Louisa Vesterager Jespersen ble funnet drept mandag. Foto: Kech24 Vis mer

Forskningen viser at utvelgelse av mål er viktig for alle ledd i en terrororganisasjon. Samtidig påvirkes valgene av at en organisasjon som IS er sterkt desentralisert, ofte med celler som ikke står under noen direkte kommando utenfra. Desto ferskere og utrent en terrorcelle er, desto mer sannsynlig er det at den velger seg sivile mål i sitt eget nærområde. Slike celler er mer opptatt av prosess og kortsiktige markeringer enn politiske resultater av større varighet.

Etterretningsorganenes stadig skarpere kompetanse og metoder, påvirker også terroristenes målvalg. Aksjoner som er enkle og billige å gjennomføre, f.eks. med kniv eller lastebil, er de som lykkes best. Komplekse operasjoner som involverer flere personer, avanserte våpen eller bomber og ekstern finansiering, er de som lettest avsløres av etterretningstjenestene. De enkleste aksjonene er ofte finansiert av alminnelig lønnsinntekt eller sosialstønad.

Dobbeltdrapet i Marokko er overraskende, men er også et eksempel på landets utsatte posisjon når det gjelder terror. I forhold til andre land i Nord-Afrika og Midtøsten, har Marokko blitt rammet av få større terroraksjoner, den siste i 2011. Det skyldes en blanding av et effektivt og hardtslående sikkerhetspoliti og en rekke politiske kontrolltiltak. Marokkanske kilder hevder politiet siden 2002 har avverget 340 terroranslag og knust 167 terrorceller hvorav 46 var tilknyttet IS.

På den annen side har det reist mellom 1000 og 2500 fremmedkrigere fra Marokko til konfliktområder, og rundt 200 av disse skal ha returnert, ifølge seniorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt. Islam i Marokko har historisk vært av den moderate og tolerante arten, men denne tradisjonen utfordres av mer fundamentalistiske troende. Målinger tyder på at mellom fem og ti prosent av befolkningen har sympati med slike grupper.

Det er ingen tvil om at marokkansk myndigheter vil sette inn alt for å oppklare dobbeltdrapet og straffe gjerningsmennene. Terrordrapene har skapt forferdelse og sinne i store deler av befolkningen. Det handler også om turismens framtid. Marokko har besøk av ti millioner turister årlig og inntektene er en bærebjelke i landets økonomi.

Terrorbølgen nådde sitt toppunkt i 2015 da rundt 45 000 mistet livet som følge av terrorhandlinger. De fleste i muslimske land. Tallene falt til ca. 28 000 i fjor, som også er et historisk høyt nivå. Selv om IS har lidd store nederlag i Syria og Irak, er organisasjonen ikke død. Krigen mot terror er ikke vunnet og vil vare lenge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.