Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Tall om terrorangrep:

Terrorens kraft svekkes

Terror som politisk våpen er svekket, men på ingen måte nedkjempet. Vi behandler sårene, ikke sykdommens årsak.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Tallene - med sin forenklede virkelighet - er klare: Over det meste av verden er terrorismen i tilbakegang. Antall terrorangrep og terrorofre er synkende. Det er gode nyheter og kan tyde på at krigen mot terror er i ferd med å vinnes. Men en slik konklusjon krever et skarpt vestlig perspektiv. Etter at Europa og USA har skjerpet lovverket, tillatt mer overvåking og kontroll og dramatisk økt beredskap og mannskap, er sikkerheten bedre. Krigføringen mot IS - denne SS-liknende terrororganisasjonen - har bidratt betydelig.

DREPT: 23 år gamle Saskia Jones og 25 år gamle Jack Merritt mistet livet etter terrorangrepet på London Bridge. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Skal vi forstå det større bildet må vi forholde oss til minst tre forhold:

  • Bare en liten del av verdens terrorhandlinger skjer i vestlige land. Terrorismen er mektigst og farligst i ødelagte eller konfliktfylte stater som Afghanistan, Irak, Nigeria og Syria. De fleste ofrene er muslimer.

  • Terrorismen er uløselig knyttet til regionale, etniske og religiøse konflikter.

  • Islamistisk terror dominerer, men høyreekstremismen som voldelig kraft er en økende fare. I USA er nå de fleste terrorhandlinger og skytemassakrer knyttet til hvite, rasistiske personer eller grupper, ikke til jihad. 

Den uavhengige tenketanken The Institute for Economics and Peace (IEP) utgir hvert år en internasjonal oversikt («Global Terrorism Index») som måler og beskriver terrorhandlinger i 138 land. I 2018 falt dødstallene med 15.2 prosent til 15 962 døde. Det tallet viser en nedgang på 52 prosent i forhold til toppåret 2014. Samtidig er det malurt i begeret. Antall stater som blir utsatt for terror holder seg på et høyt nivå. 71 land opplevde i fjor terroraksjoner der minst ett menneskeliv gikk tapt. Det er det nest høyeste siden 2002.

Europeiske land og USA kommer langt nede på listen over land som rammes av terrorisme. IEP måler terrorens effekt i 138 land og det er først på 24. plass det dukker opp et europeisk land (Ukraina). De ti landene som sterkest påvirkes av terror er Afghanistan, Irak, Nigeria, Syria, Pakistan, Somalia, India, Yemen, Filippinene og Den demokratiske republikken Kongo. Vi må til plass 128 for å finne Norge. Verst har utviklingen vært i Afghanistan som hadde 7379 døde som følge av terror i 2018, en økning på 59 prosent i forhold til året før.

Det har skjedd en rokkering når det gjelder hvilken terrorgruppe som er mest dødelig. Nedkjempingen av Den islamske staten (IS) har gitt konkrete resultater. For annet år på rad er dødstallene redusert, nå med 69 prosent (fra 4350 i 2017 til 1328 i 2018) og antall terroranslag er ned 63 prosent. Til gjengjeld har Taliban fått mer blod på hendene og fikk notert 7379 dødsofre i 2018, en økning på 59 prosent.

Et urovekkende tegn er at høyreekstremistisk terror er på frammarsj. Når det gjelder antall dødsofre er slik terror en liten aktør sammenliknet med hva som skjer i mange muslimske land. Men IEP har registrert en betydelig økning de siste fem årene (320 prosent). Trenden fortsetter inn i 2019 med 77 dødsofre registrert ved utgangen av september. Det store flertall av disse aksjonene var utført av enkeltpersoner uten tilknytning til en terrororganisasjon. Det stemmer jo godt med norske erfaringer (Breivik og Manshaus).

Kvinner spiller en viktigere rolle som terrorister. Mellom 1985 og 2018 var det 300 selvmordsaksjoner som inkluderte minst en kvinne. Disse angrepene drepte over 3000 mennesker. De siste fem årene har antall kvinnelige selvmordsbombere økt med 450 prosent, de fleste knyttet til Boko Haram som opererer i Nigeria.

Vesten har mobilisert stort i kampen mot terrorisme, og på bred front. Det er blitt vesentlig vanskeligere å gjennomføre terroraksjoner, og mange blir avslørt før det smeller. De siste dagenes politiaksjon i Danmark viser det. Terroren har gjort dypt inntrykk i vår del av verden. Vi opplever utrygghet og frykt, og aksepterer at politi og militær etterretning får bruke stadig mer inngripende metoder. Den private sfæren krymper.

Likevel er selve terroren og konsekvensene langt verre i de statene som er hardest rammet. Det er viktig å skjønne, av to grunner. Fordi vi skal praktisere solidaritet med alle terrorofre. Minst like viktig: Uten løsninger på konfliktene i de hardest rammede terrorstatene, vil de voldelige aksjonene i Vesten fortsette. Det finnes ingen mur som kan stanse den trusselen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media