Terror

Terrorens neste fase kan omfatte kjemiske våpen og anslag mot seksuelle minoriteter

Terror er billig og kan tilpasses myke og harde mål. Den er uten ende.

Kommentar

Terrorfaren i Europa er økende og IS er den dominerende aktøren. Terrorens metoder er dynamiske, dvs. at mål og organisasjon retter seg inn mot områder med svak sikkerhet og mulighet for stor oppmerksomhet. Det innebærer at jihadistisk terror er i stadig utvikling og at operasjonsområdene fornyes og utvides, viser ny forskning. Perspektivene er ikke gode. En av verdens ledende terrorforskere, norske Thomas Hegghammer, sier framtida «blir et Europa med mye større etterretningstjenester, en isolert og forskanset muslimsk økonomisk underklasse og stadig sterkere antimuslimske strømninger». Hegghammer ser ikke noe lys i tunnelen fordi jihadismen næres av konflikter i den muslimske verden, og de slutter «ikke i min levetid», sier han i et intervju med den danske Weekendavisen.

Synet på islamistisk terror blir ofte farget av politiske preferanser. Det stenger for en realistisk forståelse av truslene og hvordan de kan bekjempes. Et norsk forskningsmiljø knyttet til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ligger langt fremme når det gjelder konkret kunnskap om terror i Europa. I en forskningsartikkel («Jihadi Terrorism in Europe: The IS-Effect») legger Petter Nesser, Anne Stenersen og Emilie Oftedal fram resultater som beskriver terrorens nettverk, rekruttering, finansiering, metoder og mål. Det er denne type kunnskap som er mangelvare i debatten om terrorisme.

Forskerne har gjennomgått alle terroraksjoner i Europa siden midten av 1990-tallet og ut 2016. En hovedkonklusjon er at Europa står foran en økende trussel fra jihadistisk terror. Perioden 2014 – 2016 var en topp både når det gjelder antall terrorangrep og dødsofre. Det er ingen tvil om at IS siden 2013 er den dominerende aktøren, og at organisasjonen har overtatt Al-Qaidas posisjon. Av 42 dokumenterte terroraksjoner i 2014 – 2016 kunne 38 på ulikt vis knyttes til IS. Når organisasjonen er blitt så effektiv skyldes det bl.a. at den bygger på nettverk og kapasiteter som allerede var på plass i Europa. I tillegg er IS tilført nye ressurser gjennom 5000 – 6000 europeiske fremmedkrigere som er rekruttert til krigene i Syria og Irak. Fra denne gruppa kan det verves terrorentreprenører som kan operere i mange år framover.

Et typisk trekk ved terroren er dens mange ansikter og det brede arsenalet av våpentyper. Aksjoner gjennomføres både av terrorceller med flere aktører og av enkeltpersoner. De mest komplekse operasjonene foregår med bomber og automatvåpen, mens de enkleste gjennomføres med kniv eller lastebil. At aksjonene mange ganger gjennomføres av kriminelle eller folk som er sosialt marginalisert, er ikke uttrykk for et uklart ideologisk eller religiøst motiv.

Slike personer eller grupper er som regel ledet av profesjonelle terroroperatører med direkte tilknytning til IS. Ensomme ulver finnes knapt. Det er også et gjennomgående trekk at aksjoner som er enkle og billige å gjennomføre, er de som lykkes best. Komplekse operasjoner som involverer flere personer, avanserte våpen og ekstern finansiering, er de som lettest avsløres av etterretningstjenestene. I gjennomsnitt koster en terroraksjon bare rundt 80000 kroner og er oftest finansiert gjennom operatørens egne midler som f.eks. lønnsinntekt eller sosialstønad.

Terrorens dynamiske karakter innebærer at den stadig er i utvikling. Forskerne peker på at nye mål og våpen kan være på vei. Det mest skremmende perspektivet er muligheten for at terroristene utvikler enkle kjemiske eller kjernefysiske våpen. Deler av terroren vil fortsatt rette seg mot typisk politiske mål, men i økende grad omfatte mer symbolske ofre knyttet til «vestlig umoral» og særlig homofile. Denne tendensen er allerede dokumentert gjennom flere terroraksjoner.

Gårsdagens terroraksjon i Kabul understreker et viktig poeng: Den mest omfattende terrorismen skjer i muslimske land. Det gjør ikke truslene mot vestlige land mindre farlige eller alvorlige. Terrorens røtter er de samme: Religiøse motsetninger og ekstremisme, vestlig krigføring i muslimske land, marginalisering og sosiale kollisjoner. Samtidig er det grunn til å huske at statenes kamp mot terror gir resultater. Når terroren i økende grad retter seg mot myke mål, er det bl.a. fordi sikkerhetstiltakene på andre områder fungerer. Utfordringen er å utvikle kampen mot terror uten å ødelegge rettsstaten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook