SVEKKET SIKKERHET:  Søndag er det ti år siden terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon. «President George W. Bush sitt svar på terrorangrepet kompromitterte USAs grunnprinsipper, undergravde landets økonomi og svekket dets sikkerhet, skriver kronikkforfatter Joseph Stiglitz. Foto: Marty Lederhandler/AP/Scanpix
SVEKKET SIKKERHET: Søndag er det ti år siden terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon. «President George W. Bush sitt svar på terrorangrepet kompromitterte USAs grunnprinsipper, undergravde landets økonomi og svekket dets sikkerhet, skriver kronikkforfatter Joseph Stiglitz. Foto: Marty Lederhandler/AP/ScanpixVis mer

Terrorens pris

USAs kriger på krita er en hovedårsak til finanskrisen og landets gigantiske budsjettunderskudd.

Al-Qaidas terrorangrep 11. september var ment å skade USA, og det gjorde de, men på måter al-Qaida neppe kunne forestille seg. President George W. Bush sitt svar på terrorangrepet kompromitterte USAs grunnprinsipper, undergravde landets økonomi og svekket dets sikkerhet.

Angrepet på Afghanistan som fulgte angrepet 11. september var forståelig, men den påfølgende invasjonen av Irak hadde ingen sammenheng med al-Qaida, uansett hvor mye Bush forsøkte å finne en kobling. Denne selvvalgte krigen ble rakst veldig dyr, flere størrelsesordner mer enn de 60 milliarder dollar opprinnelig forespeilet, etter hvert som enorm inkompetanse møtte uærlig virkelighetsframstilling.

Da Linda Bilmes og jeg regnet ut hva krigen koster USA for tre år siden, var vårt konservative anslag 3- 5 billioner (tusen milliarder) dollar. Siden da har kostnadene steget ytterligere. Når nesten 50 prosent av hjemkomne soldater mottar uførestøtte og mer enn 600 000 er behandlet på veteranenes medisinske fasiliteter, anslår vi at framtidige uføreutbetalinger og helsekostnader vil komme opp i 600- 900 milliarder dollar. Men de sosiale kostnadene, gjenspeilet i selvmord blant veteraner (som på det meste har vært oppe i 18 om dagen de seinere åra) og oppløsningen av familier, er umulige å sette en pris på.

Selv om Bush kunne vært tilgitt for å involvere USA, og mye av resten av verden, i krig på falske premisser og for feilberegne kostnadene, er det ingen unnskyldning for hvordan han valgte å finansiere den. Dette var den første krigen i historien som er fullstendig betalt på kreditt. Da USA gikk i kamp, med allerede enorme underskudd fra skattekuttene hans i 2001, bestemte Bush seg for å kjøre på med en ny runde skatteletter for de rike.

I dag er USA fokusert på arbeidsledighet og budsjettunderskudd. Begge disse truslene mot amerikansk framtid kan spores tilbake til krigene i Afghanistan og Irak. Økte forsvarsutgifter, kombinert med skatteletter, er en hovedårsak til at USA gikk fra budsjettoverskudd på to prosent av BNP da Bush ble valgt, til dagens farlige underskudd og gjeldssituasjon. Regjeringens direkte utgifter til de to krigene er på nesten to billioner dollar, nesten 17 000 dollar for hver amerikansk husholdning. Ennå ikke mottatte regninger vil øke denne summen med mer enn 50 prosent.

I tillegg, som Bilmes og jeg påpekte i vår bok «The Three Trillion Dollar War», bidro krigene til USAs makroøkonomiske svakheter, som forverret underskuddet og gjeldsbyrden. Den gang, som nå, bidro uro i Midtøsten til høyere oljepriser, noe som tvinger amerikanere til å bruke penger som ellers kunne vært brukt på amerikanske produkter, på importert olje.

Men så gjemte den amerikanske sentralbanken disse svakhetene ved å skape en boligboble som førte til en kjøpefest. Det vil ta flere år å overvinne den utsvevende gjeldssituasjonen og følgene den har for eiendomsmarkedet.

Ironisk nok har krigene underminert USAs (og verdens) sikkerhet, igjen på måter Osama bin Laden ikke kunne ha forestilt seg. En upopulær krig ville under alle omstendigheter gjort det vanskelig å rekruttere soldater. Men, på samme måte som Bush forsøkte å forlede USA om krigens kostnader, underfinansierte han styrkene. Han nektet til og med å dekke grunnleggende utgifter, som til pansrede og minesikre kjøretøy for å beskytte amerikanske liv eller nødvendig medisinsk hjelp til hjemkomne veteraner. En amerikansk domstol avgjorde nylig at veteranenes rettigheter er blitt brutt. (Utrolig nok mener Obama-administrasjonen at veteraners rett til å gå til domstolene skal begrenses.)

Overambisiøse militære planer har ført til tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av militærmakt. At andre er klar over dette truer med å svekke USAs sikkerhet. Men USAs virkelige styrke, mer enn den militære og den økonomiske makten, er landets «myke makt», dets moralske autoritet. Også den er svekket. Når USA brøt grunnleggende menneskerettigheter, som den anklagedes rett til å få prøvet saken sin for en domstol og retten til ikke å bli torturert, ble USAs langsiktige forpliktelser til internasjonal lovgivning trukket i tvil.

USA og landets allierte vet at i det lange løp er en seier i Afghanistan og Irak avhengig av å vinne befolkningens «hearts and minds». Men feilgrep i de første årene av de to krigene har gjort en allerede vanskelig kamp enda mer komplisert. Sivile tap har vært enorme. Enkelte beregninger tyder på at mer enn én million irakere har mistet livet, direkte eller indirekte som følge av krigen. Ifølge enkelte studier har mer enn 137 000 sivile i Afghanistan og Irak lidd en voldelig død. Bare blant irakere er det 1,8 millioner flyktninger og 1,7 millioner internt fordrevne.

Ikke alle konsekvensene er katastrofale. Underskuddet, som USAs gjeldsfinansierte kriger i stor grad har bidratt til, tvinger landet til budsjettdisiplin. USAs militære utgifter er fortsatt, to tiår etter at den kalde krigen tok slutt, nesten like store som resten av verdens til sammen. Noe av de økte utgiftene har gått til de dyre krigene i Afghanistan og Irak og den globale krigen mot terrorisme, men mye av pengene er sløst bort på våpen som ikke virker mot fiender som ikke finnes. Nå, endelig, blir disse ressursene omfordelt og USA vil trolig få større sikkerhet ved å betale mindre.

Al-Qaida er, om ikke nedkjempet, ikke lenger en like stor trussel som i kjølvannet av terrorangrepene 11. september. Men prisen som er betalt for å komme så langt har vært enorm - og kunne for det meste vært unngått. Arven vil følge oss i lang tid. Det lønner seg å tenke før man handler.

Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz mener Bushs krigføring ødela amerikansk økonomi. Bildet er fra et foredrag i Zurich i septemeber ifjor. Foto: Alessandro Della Bella/EPA/Scanpix
Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz mener Bushs krigføring ødela amerikansk økonomi. Bildet er fra et foredrag i Zurich i septemeber ifjor. Foto: Alessandro Della Bella/EPA/Scanpix Vis mer