Terroristen Baader blir kultfigur

BERLIN (Dagbladet): Terroristen Andreas Baader ter seg som en furten, lubben James Dean i Christopher Roths film om ham. Den setter sinnene i kok.

Forventningene var store til «Baader», historien om en ung biltyv som gikk til krig mot kapitalismen og det tyske samfunnet i Rote Armee Fraktion i spann med bl.a. Ulrike Meinhof og satte Tyskland på hodet i 70-åra. Etter konkurransevisningen på Filmfestivalen i går ble det mer kok enn jubel.

Sønderskutt

I sluttscenen omkommer Baader i et kuleregn, etter å ha viftet viltert med to pistoler mot politiet, som var han en John Wayne i praktslag i solnedgangen. Lik en Kristus-figur - vi husker Odd Nerdrums maleri av ham - ligger han sønderskutt på bakken. Det skjedde aldri.

- Slutten er laget slik for at publikum skal sette spørsmålstegn ved det de tidligere har sett, forklarer regissør Roth mer originalt enn utfyllende. - Vi har tatt oss mange friheter. «Baader» er en fiksjon og ikke et dokudrama. Den forteller ikke hele sannheten.

Myter og moter

Dette til tross for ti års manusarbeid og mange samtaler med involverte fra en turbulent epoke i nær fortid. I en over to timer lang episk, rockakkompagnert framstilling står ekstremisten (Frank Giering) og hans medsammensvorne kjæreste (Gudrun Ensslin) i et mytisk skjær. De raner banker og planlegger kidnappinger, fyrer av sine pistoler, men regissøren virker like opptatt av dem som moteriktige trendsettere iført solbriller og skinnjakker. «Wow,» sier et ungt frø henført, idet hun møter den jagede drapsmannen. Baader omtaler konsekvent kvinnene ved deres kjønnsorgan.

- Han var en ambivalent fyr. Noen ser ham som macho, andre som en taper. Det fascinerende ved ham er nettopp at han fikk en status. Jeg vet ikke om denne første generasjonen av terrorister var mer politisk idealistisk enn de som har kommet etter, men jeg tror han så på virksomheten som et eksperiment.

Sier Roth, selv tydelig fascinert i sitt spørsmålstegn av en film.