9. april angriper Sebastian Stein meg for å «slå politisk mynt» på terroren i Stockholm, og spre frykt, splid og polarisering av samfunnet. Det er det samme innholdsløse tøvet som er sunget siden Theo van Gogh i 2004, og svaret mitt er som alltid: Det er ikke ytringsfrihet som splitter samfunnet. Det klarer islam fint selv, i alle land hvor Islam får fotfeste.

Kommentaren til Stein er basert samme retorikk som brukes av samvittighetsløse bedriftsledere mot varslere: «Akkurat nå som alt gikk så fint, ødelegger du alt med å sladre». Det legitimerer å pøse på med hets, brennmerking, bakvaskelser og mobbing mot de som rugger båten – helt til varslerne gir opp, og «konsensus» kan atter gjenopprettes. Men denne varsleren lar seg ikke mobbe. Du står overfor en ordkriger– ikke et nevrotisk rosablogger, så la meg fortelle deg hvem og hva som er problemet her:

«Hvordan vi reagerer, er opp til oss,» skriver han. Problemet er at Steins ønskede reaksjon er å IKKE reagere – akkurat som før. Han vil alle skal gråte sammen og holde munn, så ordner det seg sikkert. I stedet for reaksjon, vil han ha mer av rosetoget som går og går og aldri kommer til erkjennelsens dør, for han tror virkelig på at «vi står sammen». Men flere og flere voksne folk innser at terroren eskalerer nettopp fordi vi ikke står sammen.