Terrorkamp er verdikamp

«Vi må belage oss på en langsiktig og målrettet strid mot dem som gjennom frykt vil ramme samfunnets grunnverdier og dermed undergrave vår demokratiske samfunnsform.»

Kampen mot internasjonal terrorisme er en kamp for menneskeverdet mot lovløshet, intoleranse, vold og overgrep. Den er en kampanje for større åpenhet, mangfold og toleranse. For meg er ettårsdagen for de smertelige terroranslagene i USA en spore til å føre kampen for disse verdiene videre med uforminsket styrke. Det er det beste minnesmerke vi kan reise over alle de uskyldige som så brått og tragisk ble revet bort tirsdag 11. september 2001.

All politikk bør i bunn og grunn handle om å skape størst mulig trygghet og legge grunnlag for størst mulig frihet for folk flest. Kampen mot internasjonal terrorisme er intet unntak. 11. september vekket oss - og vi handlet umiddelbart. Strid måtte det bli - det var ingen alternativer til å møte al-Qaida med håndfaste fysiske midler. Slike valg kan vi måtte komme til å ta igjen.

Vi må belage oss på en langsiktig og målrettet strid mot dem som gjennom frykt vil ramme samfunnets grunnverdier og dermed undergrave vår demokratiske samfunnsform. Langsiktighet er krevende - vår moderne rastløshet gjør at vår oppmerksomhet stadig tar nye retninger. Årsdagen for terroranslaget bør minne oss om at dette kan skje igjen, særlig hvis vi glemmer.

Fra norsk side har vi fra første stund sluttet aktivt opp om den internasjonale koalisjonen mot terrorisme. Vi har fulgt en fast linje, og lagt avgjørende vekt på behovet for å holde den internasjonale koalisjonen sammen. Samtidig har vi sett det som viktig, og som en plikt, å delta aktivt gjennom konkrete bidrag.

Selv om det er vår deltakelse i de militære operasjonene som har fått mest oppmerksomhet i norske medier, omfatter våre bidrag også politiske, diplomatiske, rettslige og økonomiske virkemidler. Bare gjennom en slikt bredt anlagt tilnærming vil vi lykkes i kampen mot internasjonal terrorisme.

I Afghanistan er president Karzai avhengig av et fortsatt sterkt internasjonalt engasjement for å ha mulighet til å lykkes. Vi skal og må være vårt ansvar bevisst. Vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd har gitt oss en unik mulighet til å bidra aktivt i utformingen av FNs innsats på dette området. Formannsvervet i giverlandsgruppen for Afghanistan fører også til at vi har en helt sentral plass i koordineringen av såvel humanitær som mer langsiktig bistand til Afghanistan.

De militære operasjonene i Afghanistan må videreføres inntil al-Qaida er endelig nedkjempet og det er lagt et grunnlag for en stabil utvikling i landet. Vi er ikke der ennå. Dette er bakgrunnen for vår beslutning om å delta med norske kampfly, underlagt full nasjonal styring, fra og med oktober i år. Vi er innforstått med at det alltid er en risiko forbundet med denne type militære operasjoner, men vi er samtidig fast besluttet på å gjøre det vi kan for å redusere risikoen for eget personell og for dem som utilsiktet kan rammes av de militære operasjonene.

Sikkerhetstrusler som internasjonal terrorisme og masseødeleggelsesvåpen må imidlertid først og fremst bekjempes med andre virkemidler enn militære. Jeg har stor tro på en mer bevisst bruk av økonomiske virkemidler i kombinasjon med politisk og diplomatisk aktivitet. På dette området yter EU og Norge større bidrag enn andre, og med økt bevissthet i bruken av midler kan vi sammen bidra ytterligere i positiv retning.

Det er viktig å sette søkelys på forhold som gir næring til religiøs fanatisme, ekstremisme og terrorisme - særlig i sammenbrutte stater eller stater med skjøre samfunnsstrukturer. Vår humanitære bistand og utviklingsbistand, vår aktive innsats for fred og forsoning, menneskerettigheter og demokratibygging er viktige bidrag i denne sammenheng. Felles for alle disse utfordringene er at de må møtes med et internasjonalt forpliktende samarbeid.

Ikke minst som følge av 11. september er NATO inne i en betydelig omstillingsprosess med sikte på å tilpasses nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Samtidig utvides den kollektive sikkerhetsgarantien til de nye medlemsland. Jo flere som står sammen i kampen mot terrorisme, desto større muligheter har vi for å lykkes. Norge ønsker også derfor en bredest mulig utvidelse av NATO på toppmøtet i Praha i november. For å sikre en mest mulig koordinert og effektiv innsats i kampen mot internasjonal terrorisme vil det også være viktig å videreutvikle samarbeidet mellom NATO og andre internasjonale organisasjoner som FN, EU og OSSE.

FNs betydning har økt etter terroraksjonene 11. september i fjor. Det er bra, for jeg er overbevist om at FN må være hovedpilaren i arbeidet for fred og sikkerhet og en solid internasjonal rettsorden. Gjennom vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet har vi hatt større muligheter enn vanlig til å fremme denne utviklingen. Det vil vi fortsette med i de knappe fire månedene som er igjen av medlemskapet og selvsagt videreføre når vi fra neste år forlater Sikkerhetsrådet.

Utviklingen av internasjonal strafferett øker mulighetene til å forfølge internasjonal terrorisme. For oss var det en begivenhet av stor betydning da traktaten som oppretter Den internasjonale straffedomstolen (ICC) trådte i kraft 1. juli i år. Norge arbeider for å verne om straffedomstolens integritet samtidig som vi søker å integrere domstolen i systemet for beskyttelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Kampen mot internasjonal terrorisme er uløselig knyttet til arbeidet med å beskytte menneskerettighetene. Men samtidig må vi ikke tolerere at stater eller andre bruker kampen mot terrorisme som et påskudd til undertrykking og krenking av menneskeverdet. Vi må velge en strategi som er i samsvar med internasjonale normer for menneskerettigheter og humanitær folkerett. Det gjør vi ved aktivt å fremme verdier som internasjonale terrorister slåss mot: demokrati, åpenhet, toleranse og menneskerettigheter.

Det er selve fundamentet for vår samfunnsmoral som står på spill, det felles tankegods som blant annet ligger til grunn for de rettighetene som slås fast i FNs menneskerettighetserklæring. Blant disse er retten til å søke asyl uten å få beskåret sin tanke-, samvittighets- og religionsfrihet eller rett til menings- og ytringsfrihet. Dette skal vi fortsatt verne om. Men også krav om beskyttelse av asylretten må vurderes i forhold til den trussel som internasjonal terrorisme utgjør mot vår samfunnsetiske grunnvoll.

Kampen mot internasjonal terrorisme angår oss alle. Vi har alle et ansvar for å forhindre at grusomhetene sist september gjentar seg. Dette krever samhold og felles innsats. Mye er oppnådd gjennom det siste året. Det brutale Taliban-regimet er nedkjempet, og i Afghanistan legges nå grunnlaget for gjenoppbygging, fred og utvikling. Samtidig har vi sett at den globale koalisjonen har oppnådd betydelige resultater i bekjempelsen av terroristene og deres nettverk. Ytterligere innsats er imidlertid påkrevd. Fra norsk side vil vi derfor videreføre vårt aktive engasjement.

Bekjempe internasjonal terrorisme er ikke noe vi gjør ved siden av andre oppgaver. Det må inngå som et selvskrevent og dagligdags aspekt ved all politisk virksomhet og overveies ved alle politiske beslutninger. Det kan være nyttig med meningsutveksling om den detaljerte utformingen av strategien. Men la oss aldri glemme at kontinuerlig og kompromissløs kamp for menneskeverdet er vårt beste vern mot terrorisme og masseødeleggelsesvåpen.