Terrormålet Norge

TRUSLER: Faren for terrorangrep er overhengende så lenge Norge ikke innerømmer at deres politikk kan øke faren for terrorisme i Norge.

Diskusjonene om et mulig terrorangrep i Norge fokuserer enten på terroristenes intens hat for vestlige demokratiske verdier, eller at Islam er problemet. Det er for lite fokus på den rolle statens utenrikspolitikk og våpenhandel spiller i å øke terrorfaren eller hvordan dette skaper frustrasjon og sinne blant muslimer i Norge.I januar i år arrangerte Universitetet i Stavanger en konferanse om samfunnssikkerhet og terrorisme i Norge. Statssekretær i forsvarsdepartementet Espen Barth-Eide mente det var Norges «rolle i verden som energileverandør» som gjorde Norge sårbar. John A. Lea, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), la vekt på at sikkerhet skulle være «et samspill mellom hva som er individets og samfunnets ansvar». Det er forbausende at ingen av de inviterte foredragsholderne nevnte hvorvidt Norges utenrikspolitikk kunne øke terrortrusselen mot landet. De unngikk i tillegg å nevne hvordan landets bidrag til våpen eller våpenutstyr til krigen i Irak og Afghanistan kunne oppfattes av muslimer både her hjemme og i utlandet. Eller at radikale grupper her hjemme (som vi knapt vet noe om) kunne misbruke denne informasjon som et rekrutteringstrekk for å overbevise sine medlemmer om at Norge også har blod av ummaen - det globale muslimske fellesskapet - på hendene sine på, lik linje som USA, Storbritannia og Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BUSH OG BLAIR har gjentatte ganger benektet at deres utenrikspolitikk har økt for fremtidige terrorangrep. De mener at ved å legge vekt på terroristenes forklaringer, gir vi dem unnskyldinger for å begå disse drapene. Det er ikke rom for forståelse for terroristenes handlinger, mener de. Terrorekspertene Robert Pape og Michael Scheuer mener at vi er nødt til å se på bakgrunnen og årsaken til at flere er villige til å dø eller drepe for en sak. Begge mener at vestlige utenrikspolitikk og utenlandske styrker på den arabiske halvøya er årsaken til økt terrorangrep og at denne utviklingen ikke er et produkt av fundamentalestiske tolkninger av Islam (Pape, 2005).Det er også viktig å ikke undervurdere forståelsen og ansvaret mange muslimer verden over føler overfor ummaen, noe den britiske selvmordsbomberen Sidique Khan referer til i sitt siste videoopptak: - [Den britiske] demokratisk valgte regjering påfører stadig angrep på mine folk og din støtte av dem gjør deg [engelskmenn] direkte ansvarlig» (BBC 1.sept 2005). Det foreligger bevis for at drivkraften bak de fire selvmordsbombernes handlinger blant annet var filmer og bilder som viste Bush og Blairs sanne ansikt i kampen mot terror. Bilder av sivile som ble ofre i krigen, fikk fire vanlige britiske gutter til å vippe over - det var den vestlige verdens manglende intervensjon og disse guttenes maktløshet og skyldfølelse overfor lidelsene til ummaen som tvang dem til kjempe for «sine egne».

DET BRITISKE innenriksdepartementets har lenge vært klar over at ekstremistorganisasjonenes sterkeste vervingsmetode er bilder som viser grusomhetene påført muslimer i Israel, Irak og Afghanistan. Disse filmene brukes for å overbevise hovedsakelig muslimske ungdom om at den vestlige verden er enten passive eller aktive undertrykkere (Milan Rai 2006). Bilder og historiene om tortur av fangene i Guantanamo og Abu Gharib, der amerikanske soldater blant annet tisset på koranen for å provosere fangene, fyrer også opp under teorien om at krigen dreier seg om den vestlige verdens og Israels «korstog» mot Islam.På grunn av globalisering og blodsutgytelse i Midtøsten har muslimer i vesten en sterkere bevissthet om tilhørighet til ummaen. Til og med her i Norge. På websiden www.desi.no står meningene til norske muslimer om blant annet situasjonen til ummaen. Mange har empati overfor muslimer i Palestina, hvor Hamas blir sett på som frihetsforkjempere for et folk som har opplevd nesten 60 år med undertrykkelse, ydmykelse og okkupasjon. Til tross for at mange norske muslimer er uenig med Hamas\' metoder, forsvarer de dem på grunn av den vestlige verdens passivitet overfor Israel.

NORSK-MUSLIMSK ungdom jeg har snakket med føler den samme maktløshet og sinne som de fire selvmordsbomberne, uten at vi kan trekke konklusjonen at de kommer til å begå en terroraksjon, men likevel er det en fordel å høre etter. Striden i Midtøsten er et av de viktigste temaene for 24 år gamle, norsk-pakistanske «Miriam», «jeg er sint og frustrert over situasjon i Irak og Palestina. Angrepet på mitt folk er et personlig angrep på meg» sier hun. «Å være muslim innbærer også å ta ansvar for sine medmuslimer som lider og derfor gir vi pengestøtte til muslimske hjelpeorganisasjoner». En del gutter som jeg har snakket med blir provosert og mener at den vestlige verden påfører en bevisst krig i muslimske land og at terroraksjonene 11.september og 7.juli ga den vestlige verden en liten smakebit av muslimenes hverdag i Irak og Palestina. «Min svoger og hans to brødre ble drept av amerikanere i Baghdad. Hvem skal forsørge deres koner og barn? Norge? Jeg ble rasende da jeg så dokumentaren «Et lite stykke Norge» her om dagen om hvordan de har bidratt i denne krigen mot mitt folk,» sier en irakisk, 34 år gammel kvinne.

FOR Å FORSTÅ lojaliteten og sinnet mange norske muslimer føler i forhold til undertrykkelsen av ummaen, må deres reaksjon ses i forhold til amerikaneres og europeeres reaksjon etter 11.september. Hvite europeere angrep mørkhudede minoriteter i sinne og solidaritet med amerikanerne. Moskeer og hjem ble vandalisert, og innvandreforetninger ble brent ned. Nordmenns følelser under karikaturstriden er også et eksempel på hvordan et folk reagerer når de føler seg truet. Da norske ambassader og flagg ble brent ned av sinte muslimer i februar reagerte nordmenn med hat og sinne. De følte seg direkte angrepet. Mange følte maktløshet og frykt for at denne striden skulle føre til selvmordsaksjoner i Norge og som en reaksjon gikk flere nordmenn til angrep mot norske muslimer og web-sider flommet over av rasistiske og antiislamsk propaganda. Frp pisket opp fremmedhat og fremmedfrykt i denne perioden og fikk sin beste meningsmåling noensinne.

DET ER LITE sannsynlig at strengere innvandringspolitikk eller et samfunn med avlytting og overvåking vil være et effektivt metode mot terrorisme. Bildene av tortur og drap kommer fortsatt til å sirkulere gjennom undergrunnsbevegelser, internett og radikale religiøse grupper som viser konsekvensene av vår politikk. Terrorisme kommer til å være en overhengende fare så lenge som Norge ikke innerømmer at deres politikk kan øke faren for terrorisme i Norge. De er nødt til se på konsekvensene av sin egen utenrikspolitikk og våpenstøtte til Israel og krigen i muslimske land. Vi kan bruke 200-300 millioner kroner i året på sikkerhetstiltak, slik Carl I Hagen har foreslått, men vil det gjøre oss tryggere? Det tviler jeg på - noe våre allierte i USA og Storbritannia allerede har erfart.