KOMMUNIKASJON: Folkeskikken har en tendens til å melde seg når man er blant folk, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KOMMUNIKASJON: Folkeskikken har en tendens til å melde seg når man er blant folk, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Netthets:

Terskelen for dehumanisering senkes betraktelig på sosiale medier

Med sosiale medier har vi strippet oss selv for nesten alle de livsnødvendige sansene som skal til for å få til en fornuftig samtale.

Meninger

Evolusjonen har gjennom tusenvis av år finslipt måten vi kommuniserer med andre på. Som med alle andre evolusjonære ting så har også kommunikasjon med overlevelse å gjøre. Og med et smell kom sosiale medier og på et øyeblikk ble vi frarøvet de viktigste egenskapene som legger grobunnen for fornuftig og meningsfull kommunikasjon.

Se for deg en hule for 10 000 år siden. I denne hulen sitter to mennesker som har en uoverensstemmelse. Det kan være snakk om et tyveri eller en bålvakt som ikke har gjort jobben sin. Språket er essensielt i denne disputten og kommunikasjonen som helhet er det som er avgjørende for utfallet; blir det et blodig oppgjør, en «high-five» eller blir man enig om at man er uenig og begraver stridsøksen enn så lenge?

Markus Lind
Markus Lind Vis mer

De ser på hverandre, de bruker kroppsspråk, kroppsspråket analyseres, det debatteres og det motdebatteres. De ser på positurer, på gestikulering og ikke minst analyserer begge partene alt det den andre foretar seg. Alle sansene er med andre ord i sving og det er her jeg kommer til poenget mitt; med sosiale medier har vi strippet oss selv for nesten alle de livsnødvendige sansene som skal til for å få til en fornuftig samtale. Vi legger vår lit til ordets skrevne makt og det alene der vi sitter i ensomhet og hamrer påstander og budskap ned på tastaturet.

Trekker man det litt langt kan man påstå at terskelen for dehumanisering senkes betraktelig på sosiale medier. Når man er strippet for nær sagt all menneskelig interaksjon blir debatten objektivisert og generalisert.

For å ta et nylig eksempel så kan jeg nevne saken der Inger-Marie Ytterhorn reagerer på at Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam er blitt valgt som leder av 17. mai-komiteen ved å påstå at dette er et verv bare etniske nordmenn burde inneha. Eller «kronisk norske» som hun også kalte det. Tror dere Ytterhorn ville avtalt et møte med Gunaratnam der de setter seg ned, ser hverandre i øynene, hvorpå Ytterhorn sier; «Jeg ser du har blitt valgt som leder av 17. mai-komiteen. Det synes jeg er dumt for du er vel ikke kronisk norsk, er du vel?» Jeg tror ikke det.

Med en gang man ser at det faktisk er et menneske som sitter foran seg så tar man seg sammen. Folkeskikken har med andre ord en tendens til å melde seg når man er blant folk.

Ytterhorn er slett ikke alene, og den manglende evnen til å te seg på sosiale medier er på ingen måte noe som bare hører høyresiden til. Det er mange eksempler der ute, både til høyre og til venstre. Fellesnevneren her er at utviklingen er ganske skremmende; det blir mer trolling og flere utsettes for hets. For på sosiale medier er det nemlig enkelt å finne meningsfeller som belønner hets med likes og retweets.

Derigjennom får man ikke bare aksept for uhorvelig oppførsel, man blir til og med premiert. Når det er sagt så tror jeg også at brorparten av dem som henfaller til dårlig oppførsel i kommentarfeltene tilhører den eldre generasjonen. De har ikke vokst opp med sosiale medier og har dermed ikke erfaringsgrunnlaget til den yngre generasjonen hvor dette kom inn med morsmelka.

Skal man komme trolling og hets til livs må man kunne forvente at lederne våre tar ansvar, uansett politisk ståsted. Det kommer til å bli en vanskelig øvelse når disse lederne tilhører den generasjonen som takler sosiale medier aller dårligst.

Når Listhaug lefler med ideen om at Arbeiderpartiet sympatiserer med terrorister så legger hun ikke akkurat opp til voksen oppførsel på nett. I likhet med sin partifelle, Inger-Marie Ytterhorn, bekrefter hun bare det jeg nevnte lenger opp; det som skjer når du ikke ser personer og derigjennom ikke evner å konsekvensutrede det du sier på en fornuftig måte.

Her tror jeg rett og slett vi må vente på kommende generasjoner med politikere og foregangspersoner. I mellomtida kan vi prøve å la en tanke sirkulere et par omganger i hodet før vi velger å legge den ut på nett. Det burde ikke være så veldig vanskelig.