Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Skolepolitikk

Testing er feil medisin

I 2009 sa Erna Solberg at hun garanterte at norsk skole ville score høyere i internasjonale tester hvis Høyre fikk regjeringsmakt. Jeg håper Erna angrer.

TESTING: 18 år etter PISA-sjokket og seks år etter at Erna kom til makten lærer ikke ungene mer, de er mer stresset og gutta leser mindre. FOTO: Shutterstock/NTB Scanpix
TESTING: 18 år etter PISA-sjokket og seks år etter at Erna kom til makten lærer ikke ungene mer, de er mer stresset og gutta leser mindre. FOTO: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Meninger

2000-tallet har vært testingens årtusen. Høyres Kristin Clemet importerte den norske testskolen som kunnskapsminister etter at hun kunngjorde PISA-sjokket i 2001, med utsagn som «dette er skuffende, nesten som å komme hjem fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje». Clemet ville ha full kontroll på å definere problemet, og importerte en ideologisk test- og konkurranseskole som terapien. Høyre har siden lagt an en katastrofebeskrivelse som grunnlag for en ideologisk motivert «opprydding» i norsk skole.

Torstein Tvedt Solberg
Torstein Tvedt Solberg Vis mer

Siden da har Høyre basert skolepolitikken sin på testing som eneste veien til frelse. Motstanden mot alt som ikke kunne telles, måles eller tallfestes har vært gjennomgående. De har også gjort testresultater til det aller viktigste kriteriet for å måle kvaliteten på norsk skole. Som da Erna Solberg i 2009 garanterte at resultatene på skoleundersøkelser som PISA ville gå opp dersom hun ble statsminister. Skolebarn blir til målepunkt for kvaliteten til skolen de går på og kommunen de bor i.

Så kom blåmandag. PISA-resultatene fra 2018 viser ikke den fremgangen Høyre lovet. Erna Solberg møter seg selv i døra. PISA resultatene har siden år 2000 variert i ulike retninger, og forskerne skriver selv at «Det sikreste vi kan si om den langsiktige utviklingen i resultater, er at den er stabil over tid i alle fagområdene

Og da ble det stille på Høyres hus. Høyre har tradisjon for å bruke store ord når PISA presenteres, men årets tall viser at det ikke er grunnlag for verken jubel eller sjokk, og det var ikke måte på hvor balansert kunnskapsminister Jan Tore Sanner var på PISA-lanseringen. Høyres fortelling om nødvendigheten og suksessen til Kunnskapsløftet passer ikke lenger.

18 år etter PISA-sjokket og seks år etter at Erna kom til makten lærer ikke ungene mer, de er mer stresset og gutta leser mindre. Sanner hadde kanskje lyst å si at dette var skuffende - som å komme hjem fra vinter-OL uten en eneste medalje - men det kunne han ikke, for det er Høyre som har ansvar for disse tallene.

Høyre har altfor lenge fått definere altfor mye av skolepolitikken i Norge, og de har brukt PISA-tallene til å piske opp en uro for egen politisk vinning. Stadig nye problemer med skolen gav hele tiden makt over løsningen, mer test- og konkurranseskole, og mer høyrepolitikk.

Etter 18 år med Høyres medisin kan vi slå fast at teste- og puggeskolen ikke bare er gammeldags, men også er feil medisin for barna i skolen.

For det første: PISA har aldri har fortalt hele sannheten om norsk skole.  Det viktigste i kunnskapspolitikken, er hvordan det går med barna våre. At de lærer det de skal, og får kunnskapen de trenger for fremtiden – et godt grunnlag for å kunne leve gode liv og få en jobb. Da er det behov for større satsing på tidlig innsats, en mer praktisk skole og flere kvalifiserte lærere.

For det andre: Det er på tide å ta et oppgjør med testingens årtusen, og derfor vil Arbeiderpartiet ta et oppgjør med New Public Management, og innføre en tillitsreform i offentlig sektor.

Vi lytter til elevene når de etterlyser lærere som ikke bare ser dem, men som har tid til å følge dem opp. Og vi lytter til lærernes organisasjoner som etterlyser bedre tid til og mer tillit i jobben sin, og politikere som ikke bare stiller krav, men også stiller opp for de som kanskje har den viktigste jobben i velferdssamfunnet vårt.

Vi vil at alle skal lære mer og trives bedre. Og vi mener det ikke er en motsetning mellom læring og trivsel. Eller mellom mer tillit til de som skal gjøre jobben, og god styring av skolen. Arbeiderpartiet vil derfor ha en skole på barnas premisser, en skole der lærene har tid til å se hver enkelt elev. Slik vil vi gi norske skolebarn et rikere skoleliv.

HELT SPONTANT: Et «euforisk» øyeblikk oppsto på en norsk videregående skole. Så skjedde det noe uventet. Video: Privat Se hele opptredenen her: https://www.facebook.com/sjefsdirigenten/videos/10156200369626956/ Vis mer