Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Tidlig skolestart

Testing, testing

Høyresidens ensidige mål- og resultatstyring i skolen er gammeldags. Nå må vi videre.

ENDRINGER: Alt de store endringene har medført, er altså at ungene er mer stresset og har det dårligere på skolen, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
ENDRINGER: Alt de store endringene har medført, er altså at ungene er mer stresset og har det dårligere på skolen, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Se for deg gnisten i øynene til seksåringen på første skoledag. Han som gleder seg sånn til å begynne på skolen, til alt han skal lære. Den gnisten må ikke bli erstattet av vondt i magen, nederlag og manglende mestring.

Kent Gudmundsen (H) mener jeg har skivebom når jeg skriver at Høyre satte en stopper for fem- og seksåringenes myke overgang til skolen, og at dette hadde sammenheng med PISA-sjokket. At dette også er noe landets lærere og forskere mener, velger han å overse.

PISA-resultatene var Høyres hovedargumentasjon for endringene. La meg minne om grepene daværende kunnskapsminister Clemet gjennomførte som fundamentalt endret skolen for de minste.

En av de sentrale endringene var at de yngste elevene skulle være mer på skolen. På 1.–7. trinn økte timeantallet med hele ni timer i uka, og timene økte fra 45 til 60 minutter. Det førte til lengre økter, mer stillesitting og mindre bevegelse.

Høyre fjernet også klassedelingstallet, makstallet for antall elever i en klasse, som ga betydelig større elevgrupper. I dag ser vi trinn på opptil 90 elever i ett og samme areal. At dette har konsekvenser for elevene, spesielt de med særskilte behov, er åpenbart.

Testing, kartlegging og rapportering ble mer utbredt med Kunnskapsløftet. Å produsere sammenliknbare data, ofte gjennom testing, har vært løftet fram av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skolen.

Høyre sørget for at resultatene fra nasjonale prøver blir offentliggjort. Resultatene har blitt brukt til rangering av skoler og kommuner, og hvert år kan man lese i landets aviser hvilke skoler som gjør det bra og dårlig. Flere steder har testene blitt gjenstand for prestisjejag blant skoledirektører og politikere.

Krav og forventninger om stadig bedre testresultater setter hele utdanningssystemet under press, viser en forskningskartlegging av Kunnskapssenter for utdanning. Stadig testing stresser lærerne og gjør at de velger mer lærerstyrte undervisningsformer, og hemmer bruk av lek og elevstyrte aktiviteter.

Forskerne mener det haster å utvikle en lekbasert pedagogikk for de yngste barna, og at det er grunn til bekymring for at «det kompetente barnet forsvinner mellom juni og august», på grunn av stor forskjell i barnesynet i barnehage og elevsynet i skolen.

Mens barna er vant til at barnehagen viser dem hvor mye de kan, viser skolen dem hvor mye de ikke kan.

Stress oppstår når man opplever å ikke ha kapasitet til å møte omgivelsenes krav og forventninger. For mange barn er det dessverre slik skolen oppleves. Rikshospitalet har hatt en sterk økning i antall barn og unge med alvorlige psykosomatiske plager, og en tydelig faktor er prestasjonspress og andre forhold knyttet til skolen. Ungdata viser økende psykisk uhelse blant unge og at de opplever til dels overveldende stress og prestasjonspress knyttet til skolen.

OVERRASKET: Disse amerikanske 5-åringene og foreldrene deres fikk seg en overraskelse da stjerna plutselig dukket opp på hjemmeskolen. Reporter: Emilie Rydning. Video: CNN og Dagbladet TV Vis mer

Gudmundsen setter et kunstig skille mellom tidlig innsats og å ha en skole tilpasset barna og deres modenhetsnivå. Det er ikke slik at jo mer kunnskap du trykker ned over ungene og jo tidligere du gjør det, jo mer lærer de. Det er grunnleggende pedagogikk. At barna opplever mestring og er motivert er en elementær forutsetning for læring.

I dag ligger vi på samme nivå på PISA som i 1997. Alt de store endringene har medført, er altså at ungene er mer stresset og har det dårligere på skolen.

Det er kunnskap om elevenes faglige utvikling som gjør at vi må bort fra høyresidens ensidige og gammeldagse mål- og resultatstyring i skolen. Det er av hensyn til barna og fordi ungene skal lære at det er nødvendig med et skifte i utdanningspolitikken.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!