Se for deg gnisten i øynene til seksåringen på første skoledag. Han som gleder seg sånn til å begynne på skolen, til alt han skal lære. Den gnisten må ikke bli erstattet av vondt i magen, nederlag og manglende mestring.

Kent Gudmundsen (H) mener jeg har skivebom når jeg skriver at Høyre satte en stopper for fem- og seksåringenes myke overgang til skolen, og at dette hadde sammenheng med PISA-sjokket. At dette også er noe landets lærere og forskere mener, velger han å overse.

PISA-resultatene var Høyres hovedargumentasjon for endringene. La meg minne om grepene daværende kunnskapsminister Clemet gjennomførte som fundamentalt endret skolen for de minste.

En av de sentrale endringene var at de yngste elevene skulle være mer på skolen. På 1.–7. trinn økte timeantallet med hele ni timer i uka, og timene økte fra 45 til 60 minutter. Det førte til lengre økter, mer stillesitting og mindre bevegelse.

Høyre fjernet også klassedelingstallet, makstallet for antall elever i en klasse, som ga betydelig større elevgrupper. I dag ser vi trinn på opptil 90 elever i ett og samme areal. At dette har konsekvenser for elevene, spesielt de med særskilte behov, er åpenbart.