ANGRIPER: Russisk fotballpøbel angriper England-supportere i Marseille. Foto: AP/Thanassis Stavrakis/Scanpix
ANGRIPER: Russisk fotballpøbel angriper England-supportere i Marseille. Foto: AP/Thanassis Stavrakis/ScanpixVis mer

Testosteron i ballen

Et av kampropene til supporterne for min klubb - Zenit, St. Petersburg - er sånn: «Den som heier på Zenit har alltid ståpikk». Velkommen til et dykk i russisk fotball.

Kommentar

Testosteronen lå tjukt over Marseille lørdag, da England møtte Russland i fotball-EM. Russiske fotballpøbler gikk løs på engelske supportere med slåsshansker og kniver i det fransk politi beskriver som et godt forberedt angrep inne på selve stadion. UEFA ga i går Russland en betinget dom som betyr at hvis det som skjedde i Marseille gjentar seg, så er de ute av EM. Og i dag spiller Russland mot Slovakia i Lille, mens arrangørene har stengt alkoholserveringen rundt stadion, og fransk politi er forberedt på det verste. Imens spør man seg i Europa: Hva er det med russisk fotball?

La meg først ile til med en liten oppklaring for å gi russisk fotball en viss kulturell legitimitet. Kampropet til Zenit, som er referert øverst, er tross alt på russisk et lite vers, det rimer. Men ut over det er det lite som rimer. Noe gikk fryktelig galt sist lørdag. Og det fortsatte å gå galt. For selv om den russiske idrettsministeren Vitalij Mutko - som selv var på tribunen - fordømte volden, og lovte at den skulle etterforskes, så fikk volden støtte fra annet hold.

Vladimir Markin, talsmann for den mektige Undersøkelseskommisjonen, som er en påtalemyndighet direkte underlagt president Vladimir Putin, hadde følgende å melde om fransk politi i sakens anledning:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skikkelige mannfolk, slik de er ment å være, kommer som en overraskelse på dem. De (politiet) er vant til å se på "mennenes" homoparader.

Og Igor Lebedev, visepresident i nasjonalforsamlingen, dumaen, skrev dette på sin Twitter-konto.

- Jeg seg ingen ting galt i at supportere slåss. Heller motsatt. Stå på!

Han mente pøbelen forsvarte nasjonens ære.

Lebedev er ingen hvem som helst. I tillegg til å være visepresident i nasjonalforsamlingen er han styremedlem i Det russiske fotballforbundet, og et framtredende medlem av det populistiske nasjonalistpartiet Liberaldemokratene, ledet av klovnen i russisk politikk, Vladimir Zjirinovskij. Liberaldemokratene er et parti som støtter Kreml, men som får lov av makta til å være en ideologisk frispiller på ytre høyre. Det er partiet som sier - og spissformulerer - det mange tenker. Partiets rolle kan også beskrives som en ventil for meninger det koker over med. Derfor er Lebedevs bidrag til debatten viktig. Hans status betyr at han legitimerer synspunktene han fremmer.

I Marseille var det fotballpøbler fra Spartak Moskva, Lokomotiv Moskva, og til en viss grad fra Zenit St. Petersburg, som deltok. Men det var også folk knyttet til andre klubber. Ifølge fransk politi hadde de slått seg sammen. I Russland slåss de derimot mot hverandre. Men myndighetene har såpass kontroll med fotballvolden at den ikke lenger foregår på stadionene. Det hender imidlertid at supportere barker sammen i et skogsområde i utkanten av byene for å gjøre opp seg imellom.

Pavel Klymenko, Øst-Europa ansvarlig for Fotball mot rasisme i Europa, mener likevel at russiske myndigheter vil ha kontroll på fotballvolden når Russland arrangerer VM om to år:

- For 2018 vil den russiske undertrykkelsesregimet ha kontroll over fotballpøbelen lang tid i forveien, sier han til Radio Free Europe.

Fotballsupportere og aggresjon er ikke noe nytt - og langt fra noe eksplisitt russisk - fenomen. Volden i Marseille er likevel et resultat av en spesiell fotballsosiologi. For også fotballen er spesiell i Russland.

Konkurransen mellom klubbene er minst like tøff som i andre land. Men i Russland har konkurransen en politisk opprinnelse. Det var først i sovjet-tida fotball ble en masseidrett som engasjerte hele folket. I det stalinistiske byråkratiet ble fotball en arena for de forskjellige fraksjonene i det politiske apparatet. Dynamo Moskva var for eksempel spionenes klubb, som på 1920-tallet ble styrt av sjefen for det hemmelige politi, den fryktede polske jesuitt-seminaristen Felix Dzerzjinskij. De rekrutterte mange av sine stjernespillere fra konsentrasjonsleirene, der de hadde ubegrenset tilgang til materiell. CSKA Moskva var hærens klubb, og Lokomotiv Moskva var jernbanens klubb i ei tid da jernbanebygging var det samme som å bygge landet. Mens Zenit var klubben for en slags regional rivalisering mot hovedstaden.

Spartak Moskva var fagforeningenes klubb, og den eneste store klubben som ikke var direkte styrt av en statlig instans. Derfor var Spartak også en form for opposisjon i det ellers strømlinjeformede samfunnet. Mens Dynamo hadde sine spioner, og CSKA sine offiserer, hadde Spartak - oppkalt etter lederen av slave-opprøret i Romerriket - folkets støtte. Og deres supportere fikk en arena der de halvveis legitimt kunne få uttrykk for sin aggresjon.

Dette er bakgrunnen for den fotballkulturen av uforsonlige og eksplisitt konkurrerende lag i russisk fotball som fortsatt eksisterer.

Lik Dagbladet Sport på Facebook