I gamle fotefar: I 1983 intervjuet Trond-Viggo Torgersen 17 ungdommer om livet og framtida. Nå har han besøkt dem på ny. Det er blitt en stillferdig, fin liten TV-serie med gjensyn og innsyn i menneskeliv. Pressefoto: NRK
I gamle fotefar: I 1983 intervjuet Trond-Viggo Torgersen 17 ungdommer om livet og framtida. Nå har han besøkt dem på ny. Det er blitt en stillferdig, fin liten TV-serie med gjensyn og innsyn i menneskeliv. Pressefoto: NRKVis mer

Tett på etter tretti år

Trond-Viggo Torgersen på gjensynsferd i TV-serie.

TV: Neste år er det gått tretti år siden Trond-Viggo Torgersen skapte overskrifter i riksavisene med et stykke oppsiktsvekkende nybrottsarbeid på norsk fjernsyn.

Hva han gjorde?

Han plasserte 17 ungdommer i en leilighet og spurte dem ærlig ut om å bli voksne, håp, sex, kropp, framtida, ja, slik ungdommen likar, i programmet «Nesten voksen». Det var nyskapende nok i seg sjøl at tenåringer fikk prate om seg og sitt. At Jeannet, sytten år, attpåtil gråt en liten skvett under samtalen, ble en egen sak i Dagbladet. Tenk å gråte på TV! 

Aftenposten kalte serien «en seier for samtalen som programform». Det samme vil vi si om den sterke gjensynsserien du får se i kveld. 

På gjensynsferd Du får se den selvsamme Trond-Viggo, nå litt tynnere i håret, men like ærlig og nysgjerrig på mennesker, på hans gjensynsferd ut i Norge for å møte «ungdommene» igjen. Han besøker dem hjemme, på jobb, med barn og uten barn, skilte og gifte, og han gjør som han gjorde sist. Han setter seg ned og prater. Uten dikkedarer eller overdreven sentimentalitet. Det er ujålete samtaler. De viser fram hus og barn, bikkjer, jaktutstyr og foreldre, for Trond-Viggo spør kort og greit. «Hva har de gjort med livet sitt og hva har livet gjort med dem?». Det enkle er ofte det beste. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Menneskeskjebner Selvsagt er det spennende å få høre hvordan livet har fart med Jeannet, nå førtiseks, og de andre. Hva er egentlig mer spennende? Det er sterkt, noen ganger sårt, andre ganger veldig morsomt, å få dele øyeblikkene når førtiåringene får se igjen seg selv på TV-klipp. Det er blanke, små fjes som sier sånn som at «jeg skal bli kokk, jeg» og «hvorfor er det ingen av gutta som vil ligge med meg når alle venninnan mine har liggi med no´n?». Den unge gutten som sier «ingenting blir som du har tenkt», ser for øvrig ut til å ha mest rett.

Til ettertanke Åttitallsklippene har selvsagt retroverdi så det holder, ikke bare angorangenserne, men også hele konseptet. Tenk at dette var spenstige greier! Og tenk at for så kort tid tilbake som i åttitre, så sa Trond-Viggo «neger» i full alvor! Men vi får så mye mer. Det borger for mye ettertanke, dette å bli konfrontert så direkte med vår menneskelighet. Med tida som går. Serien får oss til å tenke på Lars Saabye Christensens fine diktlinjer «det barn du var skal du aldri bli. Den du er skal du snart glemme». Det er sant, men takket være NRK, som her gjør glitrende bruk av arkivmaterialet sitt, er det i hvert fall sytten av oss som får huske, på godt og litt vondt. Vi andre får dele opplevelsen.