Tett på Siv

Mens moderne næringslivsledere stiller til intervjuer med skarpskodde medierådgivere ved sin side, stiller medierådgiver Siv Nordrum med sønnen Edvard (13 måneder) som bisitter.

Unge Edvard er mer opptatt av brusen og kakene som Dagbladets kantine har stilt til disposisjon enn til å gi råd til sin mor, som nylig har vendt tilbake til tv-skjermen etter noen års fravær.

- Dette er bare et lite comeback, ikke noe permanent. Men kontrakten min med Filadelfia Reklamebyrå gir meg frihet til også å jobbe med andre ting. Slik livet mitt er nå, passer det godt. Og så er jeg småbarnsmor med en på fire og en på ett, og jeg ønsker å være sammen med dem. Jeg kan ikke ha en jobb som sluker meg fullstendig heller.

«Deilig er julen» er en NRK-serie på fire programmer hvor Siv Nordrum møter mennesker som kan se på norske juletradisjoner fra utsiden. Og nå som jula mer og mer minner om en feiring som markerer tappingen av den første Coca-Cola-flaska, kan det være greit med åndelige korrektiver. «Deilig er julen» er et sånt korrektiv.

- NRK hadde en liknende serie med Ingolf Håkon Teigene i fjor, men denne har en litt annerledes vri, siden gjestene er folk med ståsted i en annen kultur. Kiriaki Samuelsen er fra Hellas, Thanh Ba Mai fra Vietnam, Ljubisa Rajic er serber, mens Frantz Johansen er norsk tater.

- Og alle er kristne?

- Nei, Ljubisa Rajic er ateist! Men han er ikke en sint, norsk ateist, men preget av åpenhet. Og alle fire har bakgrunn i en kristen kultur. Vi ville ha folk som hadde et reflektert syn på oss nordmenn. Det er ikke et «se så dumme dere er»-program.

- Er dette et lite pusterom midt i julestria?

- Jeg håper det skal anspore til refleksjon om vår egen julefeiring. Ting blir ofte annerledes når vi får sett dem gjennom andres øyne. Kiriaki Samuelsen, som kommer fra Hellas, savnet skjønnheten i vårt samfunn. Skjønnhet er ikke forbudt hos oss, men det er liksom litt syndig, vi skal ikke legge vekt på det. Det er bedre med en gymsal enn en vakkert utsmykket kirke. Jeg tror nok det er derfor de fleste er glad i jula, da er det lov å pynte, og alt kan være varmt og stemningsfullt. Da er det endelig tid for skjønnhet!

- Og tid for å bruke penger...

- Hver jul har vi den samme debatten, om vi bruker for mye penger og er for materialistiske. Men vi ønsker å gi gaver, vi ønsker å oppsøke gode ting. Det er ikke grådighet som ligger bak, sier Siv Nordrum, og kaster seg fram for å berge et brusglass fra unge Edvards hender. Før hun når fram, dumper han en halv sjokolademuffins oppi brusen, og ser fornøyd på det klissete, uspiselige resultatet.

Mor fortsetter.

- Det er ingen grunn til å se dystert på det. Jeg er kanskje mer redd for de 11 andre månedene. Det finnes folk i dette landet som ikke har mye penger. Jeg har jobbet i Kirkens SOS, og jeg vet hvordan folk kan ha det. Ensomheten blir særlig sterk i jula.

I mange år var Siv Nordrums ansikt et fast innslag i tv-hverdagen, som avvikler på Dagsrevyen eller som NRKs Asia-korrespondent. Men så ble hun bare borte vekk. Lokket over til det private næringsliv som medierådgiver i firmaet Woldsdal & Partnere.

- Jeg hadde vært i NRK i femten år, og var moden for å bruke erfaringene mine på en annen måte. NRK er en stor og lukket institusjon, som Forsvaret eller Utenriksdepartementet. Jeg følger veldig godt med på hva som skjer der i disse dager. Det at NRK er så lukket, gjør at forandringene går langsommere enn i andre og mer åpne systemer. Man bør komme seg ut og se det utenfra.

- Men å bli medierådgiver, da - er det ikke det stikk motsatte av å være journalist?

- Jeg kan ikke si at jeg ikke er journalist lenger, det er tross alt utdannelsen min. Men jeg har meldt meg ut av Journalistlaget. En av mine hovedoppgaver er å gi folk en følelse av at de kan forholde seg til mediene. Det er tankevekkende hvor engstelige mange er. På samme måte som man forbereder seg til en takk-for-maten-tale, må man forberede seg til et intervju. Så enkelt, så vanskelig.

- Hva var den største forskjellen på å gå fra NRK til det private næringslivet?

- Den største overgangen for meg var å tenke lønnsomhet hele tida, å skulle fakturere kunder. Det jeg savner mest, er redaksjonsmøtene, hvor vi satt rundt et bord og kastet ball med ideer. Jeg savner ikke å være på skjermen. Det var moro så lenge det varte.

At det fantes en verden utenfor Norge, ble Siv Nordrum tidlig klar over. Da hun var ei ganske lita jente, bodde hun sammen med familien i Nigeria. Siden ble hun NRKs Asia-korrespondent. Sannsynligheten for at hun havner utenlands flere ganger, er absolutt til stede, men da vil det bli som diplomatfrue. Ektemannen Christian Syse er diplomat.

- Det ligger i kortene, men når det skulle skje, vil det først og fremst være en mulighet for meg til å være mye sammen med barna. Da jeg var i Hongkong, jobbet jeg alltid. Jeg var livredd for å gå glipp av noe, og siden NRK syntes det var for dyrt å gi meg mobiltelefon, hadde jeg dårlig samvittighet når jeg ikke hadde en telefon i nærheten.