NEKTES ADGANG:  Stadig flere sosiale nettsteder er blokkert for kinesere. Både Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og Googles Gmail er stengt. Nå kan heller ikke VPN-tjenester lenger brukes for å forsere den kinesiske brannmuren. Foto: Reuters / NTB Scanpix
NEKTES ADGANG: Stadig flere sosiale nettsteder er blokkert for kinesere. Både Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og Googles Gmail er stengt. Nå kan heller ikke VPN-tjenester lenger brukes for å forsere den kinesiske brannmuren. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Tetter alle hull i muren

Stengslene som lukker Kina inne og holder «vestlig tankegods» i sjakk, blir stadig mer ugjennomtrengelige.

Kommentar

Nå er det nok! Galopperende luftforurensing, økt trakassering av dissidenter og nå også blokkering av kontakten med utlandet på Internett, har fått en rekke velutdannede kinesere til å vurdere å forlate Kina for godt. «Vi lever som i middelalderen», lyder en fortvilet klagesang på Kinas mikroblogg Weibo.

Fra før har kineserne måttet leve uten tilgang til internasjonale sosiale medier som Twitter, YouTube og Facebook, som er blokkert av de kinesiske sensurmyndighetene. I løpet av fjoråret ble også Instagram gjort utilgjengelig. I desember ble Googles e-post-system Gmail stengt.

I løpet av de siste par ukene er VPN-tjenester blitt ubrukelige. VPN - virtual private networks - er et verktøy mange bruker for å omgå den kinesiske brannmuren. Utenlandske firmaer i Kina, pressefolk, forskere, kunstnere og andre som lever av å forholde seg til utenlandske kilder, er avhengige av å bruke VPN i Kina. Siste nytt er at statlige sensurmyndigheter innrømmer å ha knekket koden og tettet hullene i brannmuren som isolerer Kina digitalt.

Under president Xi Jinping er Kina igjen blitt et samfunn som i størst mulig grad snur ryggen til fremmede impulser og vil være seg selv nok. Alt i Kina skal åpenbart nå foregå på det kinesiske kommunistpartiets premisser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vittige tunger kaller tilstanden «den nye normalen». Uttrykket henspiller på Xi Jinpings beskrivelse av den kinesiske økonomien. Den har som kjent hatt en formidabel vekst. I tre tiår, mellom 1978 og 2013, var veksten på 10 prosent i året. Nå er veksten redusert til «bare» 7 prosent pr. år. Nedgangen, som i den globale økonomien blir omtalt som bekymringsfull, er altså uttrykk for en ny normalsituasjon i Kina.

Den nye normalsituasjonen under Xi Jinping har også sosiale og politiske utslag. Hardere sensur, heftigere jakt på meningsmotstandere og mer aggressiv kommunistisk propaganda er blitt daglig kost som særlig rammer intellektuelle i Kina. Folk er vant til å leke katt og mus med sensurmyndighetene. Tidligere president Bill Clinton vitset i sin tid om at ethvert forsøk på å sensurere Internett er som «å prøve å spikre gelé på en vegg». Nå viser det seg at de kinesiske myndighetene har funnet metoden.

En kinesisk masterstudent ved Harvard, Helen Gao, beskrev nylig i en artikkel i New York Times sin reaksjon på at myndighetene i Beijing blokkerte en app som viser målinger av luftforurensing i byen. Den amerikanske ambassaden i Beijing måler partiklene i lufta og legger ut resultatene hver dag. Den dagen forurensingen var seks ganger høyere enn WHOs faregrense, ble informasjonen fjernet av myndighetene.

«Det minner meg om et ordtak vi lærte på barneskolen. Det handler om en mann som prøvde å stjele en stor kobberklokke fra et hus. For å få den med seg bestemte han seg for å slå den i biter med en hammer, men han fryktet at lyden skulle varsle eieren. Derfor plugget han igjen ørene sine. Han trodde at lyden da heller ikke ville nå andre», skriver Helen Gao.

Hun sammenlikner sensuren før med «den nye normalen» under Xi Jinping. Tidligere kunne de kinesiske tabuområdene stor sett oppsummeres som «de tre T-ene» - Tiananmen, Tibet og Taiwan. I løpet av de to åra der Xi Jinping har sittet ved makten er tommeskruen strammet betraktelig. Nylig ble en TV-serie om Kinas første kvinnelige keiser tatt av plakaten fordi utringningen i kostymet hennes var for dyp.

Den Hongkong-baserte tenketanken China Media Project, som studerer restriksjonene på mediespråket i Folkerepublikken, har påpekt en tiltakende sensurvirksomhet som i løpet av det siste året har gått langt ut over det vanlige formålet «å opprettholde stabiliteten». De kaller tendensen «et felles politi- og propagandaregime». Det handler om en snedig kombinasjon av pågripelser og svertekampanjer mot opposisjonelle.

Men blokkeringen av fri ferdsel på Internett, stengingen av VPN-tjenestene, rammer mye videre enn regimekritiske miljøer.

Makthavernes ønske om «cyber-suverenitet», altså nasjonal selvbestemmelse over den digitale virksomheten, kolliderer med moderne global handelsvirksomhet.

At dette ikke er i tråd med Kinas økonomisme interesser, er ennå ikke blitt klart for et parti som er mest opptatt av å tviholde på sitt maktmonopol.

At også utdanningsmyndighetene nå forsøker å stenge utenlandske tanker og impulser ute ved å legge restriksjoner på utenlandske lærebøker ved kinesiske universiteter, er enda et symptom på et regime med lav tillit til egen legitimitet.