FJONG FASADE: Oslo Høyre ønsker flere og høyere bygg bak Barcode. Temaet debatteres på DogA i kveld. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
FJONG FASADE: Oslo Høyre ønsker flere og høyere bygg bak Barcode. Temaet debatteres på DogA i kveld. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Tettere og høyere

Behøver Oslo en skyline, eller burde vi bry oss mer om livet på gateplan?

Kommentar

Det er ingen norsk dyd å flotte seg og Oslo har aldri vært opptatt av fasaden. Ser vi bort fra Slottet, har vi alltid spurt etter nytteverdien. Men det var før. Nå er vi rike og har fått fine vaner. Vi liker vakre ting, som operaen i Bjørvika. Og vi liker Barcode-rekka. Den ser flott ut i solnedgang. Enn så lenge. Snart kommer det åtte-etasjers bygg foran hele rekka og da kan ikke arkitekturfotografene sitte i småbåt utenfor Bispekaia og forevige Bjørvikas skyline i all sin opplyste prakt.

Enn så lenge er det likevel Barcode som er Oslos nye fasade. Det glitrer i selvsikker arkitektur og bygningsrekka fungerer også i praksis som den stripete priskoden på dagligvarene: Publikum og kunder kan føre blikket/barkodeleseren over bygningene/stripene og få et inntrykk av hva Oslo streber etter: Vi ønsker oss en urban selvsikkerhet på nivå med den vi har i kvinnelangrenn.

Begeistringen er der. Enn så lenge. Til og med de mer skeptiske blant oss tenker på hvordan forretningsbygg pleier å se ut i hovedstaden og innser at, jo, det kunne vært verre enn Barcode. Tilhengerne, på sin side, er henrykte. De ser lyst på framtida og vil ha mer. Blant dem finner vi, ikke overraskende, Oslo Høyre. Øystein Sundelin, leder av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, ønsker seg flere høyhus bak Barcode, gjerne på høyde med Oslo Plaza, fra Schweigaards gate og bort til Grønland torg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Argumentene er edle. Oslo vokser, vi må få plass til alle. Miljøvennlig er det også, på grunn av mindre bilkjøring til jobb. Dessuten er det penest med klynger av høyhus, ikke spredte enkeltbygg. Og, ikke minst, Oslo får en skyline. På en måte.

Alt dette er såre godt. Men først og fremst får vi vel en bydel preget av bank, forsikring og revisorgiganter. Et attraktivt sted der pengesterke institusjoner og ditto leilighetskjøpere kan slå rot, en heistur unna flytoget, med utsikt mot fjorden (for de heldigste), en dæsj opera på kvelden og Munch i helgene.

Er dette god byplanlegging? Det er mulig, men Bjørvika er et eksperiment, så kanskje man burde se hvordan det fungerer i praksis, før man utvider ideen innover i sentrum. Barcode er jo allerede en tilsnikelse: Byen trenger næringsvirksomhet, men man losser ikke aksjer og grunnfondsbevis på kaia, så hvorfor lar vi bank og finans okkupere vannkanten?

Ingen vet om Bjørvika vil bli preget av folkeliv i gatene. Grunneierne er optimister. Andre har bange anelser: Dyre leiligheter på toppen av næringsbygg, høy gjennomsnittsalder på de fastboende. Suksessen er ikke garantert, for å si det mildt.

I kveld diskuteres temaet på DogA. Høyres Sundelin debatterer med byantikvar Jenny Wilberg, Espen Ophaug (nestleder i byutviklingskomiteen i Oslo bystyre for Venstre) og arkitekt Øystein Grønning fra Rambøll. Skal vi bygge høyere og tettere? Noen vil nyte godt av det, men er det godt for byen? Skusler vi bort Oslos muligheter til fordel for lite gjennomtenkte visjoner?