TOMT I GATENE? Mens den politiske leiinga og Coop vil bygge ein ny handelspark utanfor Vågå sentrum, har 38 lokale eldsjeler og næringsdrivande i bygda signert eit brev som seier at dette kjem til å ta livet av sentrum, skriv kronikkforfattaren. Foto: Thomas Rasmus Skaug
TOMT I GATENE? Mens den politiske leiinga og Coop vil bygge ein ny handelspark utanfor Vågå sentrum, har 38 lokale eldsjeler og næringsdrivande i bygda signert eit brev som seier at dette kjem til å ta livet av sentrum, skriv kronikkforfattaren. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Debatt: Byutvikling

Tettstadane konkurrerer no om å døy

Kvifor held ikkje empiri og vedtatt politikk når det kjem fristande tilbod frå Coops kjøpmenn?

Meninger

På tross av ein ny E6, er hovudåra mellom Oslo og Trondheim iferd med å bli øydelagt. Oppover heile Gudbrandsdalen, gjennom Peer Gynts rike, nasjonalparkar og viktig kulturhistorie, konkurrerer tettstadane no om å døy.

Kampane handlar om å få dei verste handelsboksane utanfor sentrum, i staden for å styrke alt det dei allereie har. No er det Vågå sin tur. Mens den politiske leiinga og Coop vil bygge ein ny handelspark utanfor sentrum, har 38 lokale eldsjeler og næringsdrivande i bygda signert eit brev som seier at dette kjem til å ta livet av sentrum.

PROSJEKTLEDER: Siri Holmboe Høibo.
PROSJEKTLEDER: Siri Holmboe Høibo. Vis mer

Empirien er einige med dei. Korleis kan dette skje?

Vågå er dessverre ikkje aleine. Utarming av norske byar og tettstader er eit faktum. Det har pågått lenge, og det er både eit storby- og småbyfenomen. Debatten blei nyleg aktualisert med boka «Kjøpesenterlandet», kor forfattaren Ronny Spaans gir terningkast til 34 ulike stader i Norge.

At temaet er så høgt oppe på agendaen til norske kommunar, er truleg fordi sentrumsdød er eit tydeleg og svært synleg teikn på at ein by eller ein stad er i resignasjon. Ei viktig årsak til sentrumsdød er at bustader, arbeidsplassar, offentlege institusjonar, og ikkje minst handel, blir lagt til ulike stader. At me må bruka bilen meir til daglege ærend, er dårleg nytt både for miljøet, for folkehelsa og for lokal handel i sentrum.

Til tross for at mange utbyggarar prøver å overtyde om det motsette, viser forskinga at bysentrum tapar marknadsandelar når handel blir etablert utanfor sentrum. Mellom anna viser tal frå Miljøverndepartementet at byar som Arendal, Sarpsborg og Kristiansand har tapt marknadsandelar på mellom 10 og 17 prosent til handel utanfor sentrum dei siste åra. Fleire bilar og færre butikkar gjer at det blir mindre triveleg å opphalda seg i sentrum, og lokalsamfunn mister kulturhistorie og møteplassar som er viktige både for identitet, intergrering og sosialisering.

Byspreiingspolitikken gir byar me ikkje vil bu i. Konsekvensen er at både folk og arbeidsplassar flyttar ut. Me har ikkje berre kunnskapen me treng for å bevise at byspreiing fører til sentrumsdød – me har også dei politiske vedtaka som skulle snu utviklinga. Nasjonale forventningar, retningslinjer og vedtak for kommunal og regional planlegging seier alle det same: Legg bustader, arbeidsplassar, handel, service og sosiale møteplassar i sentrum. Det same gjeld dei fleste partiprogramma over heile den politiske aksen. Tette, gode, miljøvennlege byar er mantraet.

Då DOGA og NAL spurte politikarar frå alle parti i haust, låg det an til at same tone vil vidareførast i partiprogramma for neste storingsperiode. Ingen seier at kortsiktige økonomiske omsyn skal gå på kostnad av levande møtestader i sentrum. Ei heller at ein kommune må tenke på sin eigen skatteinntekt først, før han tenker på samfunnet som heilheit.

For innbyggarar i lokalsamfunn er spørsmålet om kor sentrum skal ligge eit av dei viktigaste avgjerdene for framtida til staden. I Vågå er det i gjeldande kommuneplan vedtatt at utviklinga av eit intimt og levande sentrum skal vere ei av tre hovudsatsingar. Dette er det einaste demokratiske grunnlaget dei folkevalde har for å ta ei avgjerd. Kvifor held ikkje dette når det kjem fristande tilbod frå Coop? Kven er det som eigentleg bestemmer korleis samfunnsutviklinga skal skje? Er det på tide å stoppe opp og spørje om dei nasjonale retningslinjene for kommunal og regional planlegging er strenge nok? Veit politikarane nok om dei negative effektane, eller sit kunnskapen fast i akademia og arkitektbransjen? Manglar det politisk vilje, og evne til å tenke langsiktig?

Det er dei folkevalde politiske leiarane sitt ansvar å gjere dei beste vala for oss, og for framtida. Me stoler på at dei gjer det gjennom å tenke langsiktig og heilheitleg – ikkje berre for dei åra dei sjølv sit i posisjon, og ikkje berre for sin eigen kommune eller sitt eige fylke. Då bør dei begynne å ta innover seg at folkehelse, miljø og kulturhistorie òg har ein verdi – ikkje berre for vagværar, men for turistar og innbyggarar i Norge og utlandet. Det er snakk om samfunnsøkonomiske verdiar som er langt større enn dei kortsiktige inntektene Coop sine økonomar kan freiste med. Dei kjem enda fleire til gode enn berre vaksne med førarkort og pengar, og dei varer mykje lenger enn dårlege kompromiss.

Vala me gjer i dag vil påverke livskvaliteten til generasjonar framover, og dét fortener modige politikarar som både held liv i sentrum og eigne løfter. Politikarane i Vågå har no valet mellom å vere med i konkurransen og bidra til Gudbrandsdalens fall, eller dei kan velje å satse på sentrum som dei har lova. Med det kan dei velje å spele på dei lokale eldsjelene og kvalitetane dei er så heldige å enda ha, som så mange andre kommunar misunner dei, og som Ringebu bl.a. har fått Statens bymiljøpris for.

For framtida til Vågå, men óg på vegne av resten av Norge, vil eg sterkt anbefale det siste.