Tetzschner ute av kurs

Kulturpolitikken bør bidra til at det er mulig å gi ut bøker på norsk uten markedskreftene.

Etter 120 år med verdikonservatisme har partiet Høyre nå funnet ut at den beste kulturpolitikk er ingen kulturpolitikk at ha. Det er en dramatisk kursendring. Man må jo forsøksvis ta det på alvor når Michael Tetzschner, leder i Oslo Høyre, raljerer med de målsettingene for norsk filmpolitikk hans eget parti så sent som i 2007 sluttet seg til i Stortinget. Alternativt kan det være slik at Tetzschner ikke har tatt seg bryet med å sjekke hva hans parti har ment. Gjorde han det, ville han også oppdaget at Høyres stortingsgruppe senest i denne uke har begitt seg inn i kunstfaglige vurderinger, som for eksempel hvilke enkeltfestivaler som bør få knutepunktstatus.

Jeg mener at et hvert land bør ta seg råd til å holde seg med en kulturpolitikk, også Norge. Kulturpolitikken bør bidra til at det er mulig å gi ut bøker på norsk, at det kan produseres norske filmer, settes opp teater og danseforestillinger, lages billedkunst og musikk, uten at det ensidig må være basert på markedskreftene.

Det er derfor denne regjeringen gjennom Kulturløftet har økt kulturbudsjettet med over 1,2 milliarder kroner. Det er mulig Oslo Høyres leder dyrker myten om de sultne kunstnere i Kristiania når han mener at høye bevilgninger gir et mindre fritt kulturliv. Jeg tror økte rammer gir økt frihet. Forfattere får større frihet til å gi ut bøker når innkjøpsordningene for litteratur er økt med 7 millioner de siste to årene. Produsenter og regissører større frihet filmbevilgningene er økt med over 100 millioner og musikerne får større frihet til å gi ut CDer og holde konserter når 192 millioner nye kroner går til musikkfeltet.

Tetzschner mener vårt Kulturløft bringer tankene hen på Bulgaria i 1970, en sammenlikning som skal få stå i fred og skinne for seg selv. Når vi bruker mer ressurser på kultur, har vi som mål om at det skal gi oss mer kunst av høy kvalitet. Det betyr ikke at vi skal gå inn og styre hvilke prosjekter som får ta del i de økte midlene. Det er opp til kunstnerne selv, teatersjefer, forlag, forfattere, Kulturrådet, filmfondet og andre å utvise kunstnerisk skjønn. Kulturen og frivilligheten vet selv best hvordan de driver sin virksomhet. Som politikere kan vi selvsagt ytre våre forventninger om at når ressursene øker, så skal det bli mulig å lage både mer og bedre kunst enn tidligere. Det er helt i samsvar med de signalene kulturlivet selv har kommet med, og med de overordnende føringene for kulturpolitikken, som mange regjeringer har arbeidet etter.

God kulturpolitikk har ikke noe med politisk korrekt kunst å gjøre. Den gode politikken er den som sikrer at det kan utvikles all slags kunst, også det smale, provoserende og ukorrekte. Det sikrer Regjeringen gjennom sin formidable satsing på kultur. Høyre kan ikke dekke til sin manglende satsing i regjering med konstruerte problemstillinger om at mer penger gir mindre frihet.

ROMSLIG KULTURPOLITIKK: - Jeg mener at et hvert land bør ta seg råd til å holde seg med en kulturpolitikk, også Norge. Kulturpolitikken bør bidra til at det er mulig å gi ut bøker på norsk, at det kan produseres norske filmer, settes opp teater og danseforestillinger, lages billedkunst og musikk, uten at det ensidig må være basert på markedskreftene, skriver Trond Giske. Foto: SCANPIX
ROMSLIG KULTURPOLITIKK: - Jeg mener at et hvert land bør ta seg råd til å holde seg med en kulturpolitikk, også Norge. Kulturpolitikken bør bidra til at det er mulig å gi ut bøker på norsk, at det kan produseres norske filmer, settes opp teater og danseforestillinger, lages billedkunst og musikk, uten at det ensidig må være basert på markedskreftene, skriver Trond Giske. Foto: SCANPIX Vis mer