TIL OSLO: Joakim Thåström under et tidligere besøk i Norge. 20. oktober kan han oppleves i Oslo Spektrum. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
TIL OSLO: Joakim Thåström under et tidligere besøk i Norge. 20. oktober kan han oppleves i Oslo Spektrum. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Thåström - «Centralmassivet»

Thåström er tilbake i tungindustrien, men hyller også kjærligheten - og 17. mai!

Mer massiv industrirock fra Thåström.

ALBUM: Etter noen neddempede album på 2000-tallet, mesterverket «Skebokvarnsv. 209» (2005), «Kärlek är för dom» (2009) og «Beväpna dig med vingar» (2012), har Joakim Thåström (60) orientert seg mer og mer i retning 90-tallets industrirock i bandet Peace Love & Pitbulls - bare uten den åpenbare metal-flørten.

Centralmassivet

Thåström

4 1 6
Plateselskap:

Razzia Records / Sony Music

«Holder nesten helt til mål.»
Se alle anmeldelser

Den musikalske reisen tilbake dit toppet seg med en blytung og kompromissløs konsert på Øyafestivalen for to år siden, med utgangspunkt i et nytt karrierehøydepunkt, albumet «Den morronen» (2015). Råere har vi ikke hørt ham.

Rock noir

Det virker som om Thåström har funnet sin «nygamle» stil, vi kan kanskje kalle den bluesinpirert rock noir, og det er fortsatt tungt som bly. Og låtene er lange. Bare fire av ni varer under fem minutter.

Det tunge uttrykket på «Centralmassivet» er en videreføring - på godt og vondt. Det er suggererende, pulserende og framfor alt herlig egenrådig. Men mens «Den morronen» virket som en kreativ eksplosjon av lyder og mørke stemninger, blir «Centralmassivet» en smule ensformig mot slutten.

Amanda Ooms

Thåström rendyrker uttrykket for hva det er verdt. Men - også dette albumet har et nydelig - og velkomment - pusterom i form av «Aldrig av med varandra». Det er naturlig å tenke seg at dette må være en kjærlighetserklæring til Amanda Ooms, skuespilleren som fant tilbake til gamlekjæresten Thåström, eller omvendt, i 2011: «Vi blev ett nöjesfelt som aldrig stängde (...) vi blev den blinde som leder den blinde».

I låten hyller han også 17. mai og «snubler» innom Karl Johan. Akkurat som Lars Winnerbäck!

Berlin

Albumet er spilt inn i Berlin av Thåström og hans gamle samarbeidspartner Niklas Hellberg fra bandet hans, med Pelle Ossler på gitar.

De starter litt forsiktig i trekløveret «Bluesen i Malmö», albumhøydepunktet «Körkarlen» («dødens sendebud», som også er tittelen på en roman av Selma Lagerlöf) og «Centralmassivet», før han begynner å dra til skruen i støyrockeren «Old Point Bar».

Det er bare en måned siden orkanen Harvey skyllet inn over Houston, så det er nok en annen av flommene som har rammet Houston de siste tre åra Thåström synger om her: «I går sat du på en motellbalkong i Houston och tittade på när staden strömmar över».

Tematisk fortsetter han i samme spor når han i «Låt det goda» messer «långsamt flyter fjorden» igjen og igjen.

Flere av tekstene tar utgangspunkt i USA, uten at han noen gang blir politisk. Det hadde jo vært fristende!

Lufta går ut

Men på tampen er det som om litt av lufta går ut, og de tre siste låtene holder ikke samme høye nivå som resten av albumet. Strykerne i suggererende «Karaokebaren» fungerer som et dramatisk element, men i denne siste delen av albumet stopper kreativiteten på en måte opp - og låtene er ikke så lette å like. Det føles som om han gjentar seg sjøl.

Og når Thåström synger «Men vi är vanliga, vi är nån i mängden», tror jeg ikke på ham. Thåström blir aldri en i mengden.

Thåström og bandet spiller i Oslo Spektrum lørdag 21. oktober.