Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

The Be Good Tanyas

Lovende jenter klapper sammen.

CD: I utgangspunktet er dette et veldig lovende opplegg: Litt sånn Dixie Chicks møter Michelle Shocked. Versjoner av Townes Van Zandts «Waiting Around To Die» og Peter Rowans «Midnight Moonlight» . Jazzete Joni Mitchell-dryss på toppen av bluegrassreferansene. Og en av damene i den kanadiske trioen heter åttpåtil Parton til etternavn.

Men, nei. The Be Good Tanyas' oppfølger til lovende «Blue Horse» fra 2001 er, trass i sin sympatiske folkpoppete prakt og løsslupne hybelånd, en plate som kommer til kort mot de fleste relevante sammenlikninger. «Chinatown» mangler for eksempel nerven til Gillian Welch, den minimalistiske kraften til Uncle Tupelos akustiske mesterstykke «March 16-20, 1992», popteften til Dixie Chicks og det trippelharmoniske løftet til våre egne Ephemera. Kort oppsummert: Uforløst og urovekkende uinteressant. Skjerpings, jenter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media