The Black Crowes

Opp som en løve, ned som ei kråke.

Atlanta-bandet Black Crowes hadde en fantastisk start på karrieren. Først kom den kontante og hitbefengte debuten «Shake Your Money Maker American» (1990), så oppfølgeren «The Southern Harmony And Musical Companion» (1992) med sine røtter og sin organiske spontanitet og deretter den kompliserte og funky «Amorica» (1994). Siden har brødrene Robinson beveget seg inn i et musikalsk og kommersielt dødvann.

Det blir ikke stort bedre på album nummer seks, «Lions». Overskuddet og stinget er der på enkeltlåter, som den Zeppelin-jammende souloasen «Soul Singing» og den slentrende, finslepne «Ozone Mama». Men generelt sett er det noe forslitt og stampende over Crowes nå for tida.

Det er alltid sjarmerende med plater som har et så liveaktig og ujålete preg som «Lions», men Robinsons klarer ikke lenger å foredle sin blues og sin rock til noe minneverdig.

Chris Robinson er fortsatt sterk i rock'n'roll-troen, men han begynner å låte som en sliten og masete predikant.