The Carburetors

Loslitt og breialt.

CD: Rock behøver ikke være rakettforskermateriale, men et visst håndlag med oppskriftene bør være et minstekrav. The Carburetors\' orgie i billigkjøpte klisjeer smaker mer av parodi enn slagkraftig primalrock. Judas Priest, AC/DC og Motörhead er helt klart viktige ledestjerner i The Carburetors-universet, men det er dessverre lite magi igjen i når råvarene har gått gjennom kverna. Hvor er de elektriske riffene og stadionsvære refrengene? Det er greit å være breial om man har låter å støtte seg til, men The Carburetors har det dessverre mer i kjeften enn i instrumentene. «We don\'t care about wrong or right/we\'re gonna rock\'n\'roll tonight» (...) «Woho, oh yeah, awritah, awritah!» - slik fortsetter det til man blir mørkerød i kinnene. Åpningen til «Waste My Time» er for så vidt ganske tøff, men det hjelper lite når den er rappet direkte fra Ozzy Osbournes «Mr. Crowley».