The Circus Sideshow

Et norsk band har satt seg fore å spille nøyaktig slik The Rolling Stones spilte i 1971. Kan dette gå bra for The Circus Sideshow?

The Circus Sideshow «The Circus Sideshow» (MTG/distr.: Sony Music)

Blåsere og piano og full pakke, ikke sant? Dette er langtfra noen plagiatbeskyldning, og for all del; «Something New» er en fin låt. Men den som ikke kjenner igjen sin «Gimme Shelter» av disse tonene er døv på begge Stones-øra.

Det er forresten litt urettferdig å plassere dem utelukkende i Stones-bag'en. «Pink Cadillac» er en Springsteen-cover, mens «Ragin' Horses» er en original der Ivar Eliassen synger Axl Rose synger Ian Hunter. Dermed — skulle The Circus Sideshow være vel plassert reint stilmessig.

Smått halvveis

Prosjektet er dristig og trygt på en og samme tid. Dristig, fordi til og med «oppfinnerne» av sjangeren — Jagger & Richards — i dag knapt tør gjøre låter skrevet etter det seine 70-tall. (The Circus Sideshow presenterer stort sett originalmateriale.) Trygt, fordi «Stones-rock» selvfølgelig har et stort publikum.

Plata lider av litt for mange halvgode/halvdårlige låter, og produksjonen er tidvis ubegripelig tam. Grellest i så måte, er «Last Of The Private Eyes»: Enten må man ha med det akustiske pianoet, eller så får man la være. Springsteen & Lundell veit hva de skal gjøre med slike tangenter — og her er det attpåtil pianisten som har skrudd lyd! Bjørn Nilsen har tydeligvis vært skjebnesvangert redd for å gi seg sjøl en for framtredende rolle...

På sitt beste («Something New», «The Day The Circus Came To Town», «Catchy») låter dette frisk, oppegående rock'n'roll — og dette må da være et skikkelig tenna-i-tapeten band på scenen?