The Dandy Warhols

Dandy Warhols kopierer seg selv.

CD: Det er fem år siden The Dandy Warhols slapp «Thirteen Tales From Urban Bohemia», som med sin velurvatterte doprock definerte hva som var urban chic anno 2000. Nå har bohemmoten nok en gang overtatt gatebildet, og på femtealbumet «Odditorium ...» ligger syresurrealismen som et vegg-til-vegg-teppe over det hypnotisk-monotone lydbildet. Som de populærkulturelle referanserånerne DW er, har de latt seg inspirere av den britiske indiescenen på åtti- og nittitallet. Det pøses på med shoegazergitarer og My Bloody Valentine-strømmende vokal. «Easy» har en melodioppbygging som klinger av Stone Roses, og på deliriske «Smoke» ropes det til og med «juuhuu», som på Blurs «Song 2». Men det er vanskelig å leve opp til storebror. Selv om plata har noen originale meloditvister, blir det likevel bare en kopi av år 2000.