The end

Jeg husker at jeg kjørte fra Texas og opp til Seattle. Jeg vet ikke hvorfor - jeg trengte bare et sted å dra til. Jeg endte opp på et lite motell i Yakima, Washington. Neste morgen da jeg inntok frokosten, så jeg en eldre kvinne snakke med mannen sin. De kikket på meg begge to, litt i smug. Så sa damen: «Kan jeg stille deg et spørsmål?» Jeg sa: «Ja.» «Er du den jeg tror du er?» sa hun. «Hvem tror du at jeg er, da?» «Anthony Hopkins.» «Ja.» Hun sa: «Hva gjør du her i Yakima?» «Jeg er på vei til Seattle,» sa jeg. «Det er dit jeg skal.»

MANGE VIL kanskje få gleden av tilfeldige møter med den store skuespilleren framover. Han vil ikke lenger være verken Zorro eller Hannibal Lecter. Han vil ikke engang være gift. Han vil bare leve. Kanskje kjøre seg bort i USA, som hovedpersonen i Wim Wenders film «Paris, Texas»? Nå vil han bare vekk, finne seg selv. Pensjonen er det uansett ingen fare med.

Vendepunktet kom like før jul i fjor, under innspillingen av Shakepeares «Titus Andronicus» i Roma. På pressekonferansen slang han ut det han egentlig hadde villet si i alle år. For gudene skal vite at Hopkins, som er adlet av britene for sin innsats, ikke alltid har vært kresen i valg av manus og medspillere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Til helvete med den dumme, latterlige underholdningsbransjen og dette meningsløse, bortkastede livet, skrek han ut over en forsamling som i lettere sjokk fisket fram mobiltelefonene for å varsle redaksjonene sine.

To minutters stillhet senket seg over Hollywood. Anthony Hopkins er en del av filmbyens arvesølv. Nå har de bare skotske Sean Connery når de skal ha noen til å spille tøff, faderlig og britisk.

- Det han sa, står ikke skrevet i sement, prøvde hans talskvinne Lois Smith seg med.

- Han har gått fra den ene filmen til den andre, og på toppen av det hele har han hatt en hæloperasjon.

FOR TRE UKER siden kom meldingen som forsterket inntrykket av at Hopkins nå tar farvel med sitt gamle liv. Han ville skilles fra kona, Jennifer Ann Lynton, som han har vært gift med i 24 år. Bruddet skal være vennskapelig. Jenni får pengene, Anthony får fri.

Hopkins har seinere blitt observert med en uidentifisert blondine, men benekter at det er snakk om noe nytt forhold.

- Jeg tror ikke jeg vil holde sammen med henne lenge. Jeg trives best i mitt eget selskap, uttalte han.

I sitt nye liv vil Hopkins kanskje møte seg selv, på reklameplakater langs veien, på småbykinoen, i videobutikken. Sist i norgesaktuelle «Meet Joe Black», der Brad Pitt spiller Døden, og Hopkins spiller mannen han har kommet for å hente. Filmen ble unisont slaktet av kritikerne og sank som en stein etterpå. Snart kommer «Instinct», der Hopkins spiller drapsmann i Afrika.

- Det er en actionfilm der jeg spiller psykopat, og Cuba Gooding spiller psykiateren min. Men det er ingen reprise på «Nattsvermeren» - jeg er ingen Hannibal Lecter denne gangen. Det er kraftige saker likevel. På prøvevisningen gråt visst folk åpenlyst.

HOPKINS ER EN av de få Hollywood-skuespillerne som ikke bruker elektronisk jukselapp når han jobber. Han har usedvanlig god hukommelse, og setter sin ære i å lære alle replikkene utenat til siste punktum. Han har ingen nykker, og gjennomfører selv den verste drittfilm uten innsigelser.

- Det er uansett bare popkorn, er hans svar til dem som mener han burde brukt talentet sitt bedre.

Livet, derimot, tar han mer alvorlig. Etter å ha opplevd at karrieren gikk samme vei som mageinnholdet dagen etter den siste fyllekula, for så å havne på toppen i Hollywood, vet han litt om det.

- Lev som best du kan. Sett pris på livet, elsk det, lev det med glupende appetitt. For 23 år siden, da jeg så å si jobbet fulltid med å ta livet av meg med børst, sa en fyr til meg: «Du vet det, Tony, at dette ikke er noen prøveforestilling. Dette er faktisk livet ditt. Det er alt du har.» Mer er det vel ikke å si.

Anthony Hopkins svermer ikke lenger - verken for kona eller flere filmer.