The Ghost Of Tom Joad

Av MODE STEINKJER

La oss glemme «brautende Bruce Springsteen The Boss» et øyeblikk, og se «The Ghost Of Tom Joad» i skyggen av amerikansk samfunnsliv og nyamerikansk fortellertradisjon. Sju soloinnspilte halvakustiske låter, samt fem varsomt rock-orkestrerte viser utgjør et viktig dokument. Den mektige, stilleflytende musikkens iboende karakter er én ting, men det som overrasker mest er hanskeslaget tekstene gir.

Springsteen er tilbake på jorda, på gulvplanet. Blant fengselsfugler, Vietnam-veteraner og flyktige grensebeboere. Blant gutta, Gud og hvermann.

USA-drømmen svant

Springsteen har ikke bare grepet tak i Tom Joad fra John Steinbecks «Vredens druer», han transplanterer hele Steinbecks åndfulle men vare samfunnsengasjement fra det gamle California til dagens USA.

Ånden etter Tom Joad oppsøker tilfeldige tønnebål, ventende og tenkende i et land som i Springsteens bilde har mistet den drømmen han så mange ganger har sunget om. Han forteller personlige og kritiske historier fra et forandret og desperat Amerika, fra et fargefullt Amerika. En superstjernes engasjement og rotfaste overbevisning har mot alle odds resultert i 12 sanger forløst i sinne og kjærlighet til et kontinent og dets beboere.

Krig og giftgass

Flere låter beviser dette. Som den utleverende «Highway 29» - en fredløs-trip i beste Bonnie & Clyde-stil. Som «Youngstown» - et bitende angrep på en hovmodig amerikansk krigerkultur. Eller den høyst Steinbeckske «Sinola Cowboys», om uregulert svart arbeid der den virkelige prisen må betales av arbeiderne selv, tett omslynget med høyeksplosiver og giftgass.