The Hellacopters

Dette er årets luftgitarskive!

Det er lett å avfeie The Hellacopters som riddere av rockklisjeene, og si at den bredbeinte gitarføringen, scenevifta til trommisen og resten av bandets estetikk ser ut som den er hentet fra IKEA-startpakka «Råkk».

Men det har heller aldri vært lettere å elske The Hellacopters enn akkurat nå. Dette er den feiteste rockskiva siden, eh, «Songs For The Deaf» med Queens Of The Stone Age.

«By The Grace Of God», bandets andre album med store plateselskapsmuskler i ryggen, er rett og slett en feit, glinsende popplate , hvor hver låt er en påminnelse om hvor herlig rånete totalt uoriginal rock'n'roll kan være, bare låtskrivingen holder mål.

Det er en friskhet og popfrekkhet over riffene og refrengene på «By The Grace Of God» som vi i disse trakter må tilbake til Turboneger-klassikeren «Apocalypse Dudes» for å finne maken til. Samtidig lever 'Copters ut sine glamrock-glitrende og helt sikkert Kiss-inspirerte stadionrockdrømmer i fullt monn på en serie av låter som alle føles som hiter, for eksempel «Carry Me Home» og den, utrolig nok, springsteenske «Rainy Days Revisited» .