The Hellacopters

Rocken er død, leve rocken.

CD: Hellacopters, det er gutta sine. Upåvirket av musikktrender har svenskene i over ti år vrengt ut garasjerock som om det fortsatt var syttitallet. For hva i huleste skal man med grønsj, stonerrock og postpostpønk, når det finnes rene gitarriff, gode melodier og en klunk whisky igjen på flaska? Sisteskiva «By the Grace of God» (2002) var en rockestetisk tour de force, et bevis på at man så absolutt kan spille på gamle strenger, så lenge man gjør det med originalitet og edge. «Rock & Roll is dead» plukker opp feedbacken fra det forrige albumet. Retrorocken er smurt inn i soul, det glinser i gitarriff og vokalist Nicke Andersson brenner MC5-/Kiss-/Thin Lizzy-lyset i begge ender. Og selv om det kanskje ikke er like eventyrlig ustyrlig som forrige gang, får man fortsatt lyst til å stjele en bil og legge ut på landeveien.