The Hidden Cameras 

Indiepopens svar på Chippendales.

CD: I disse Prøysen-tider er det interessant med artister som gjør homofilien til en av bærebjelkene i musikken uten at det blir stereotypt. Slik sett er The Hidden Cameras populærmusikkens svar på Homsepatruljen. Det kanadiske kunstkollektivet beskriver selv lydbildet sitt som gay folk church music , og med vokalist Joel Gibb i spissen forsøker de å gi indiepopen en overhaling. Gibb har samme begeistrede tilnærming til låtskriving som Tim DeLaughter i The Polyphonic Spree. Åpningslåta «Doot Doot Plot» er et skolebokeksempel på overlykkelig nynning, og ellers høres musikken ut som en henrykket fusjon mellom The Shins, The Posies og Guided by Voices. Med en homofil tvist. Tekstene er nemlig mer politiske, satiriske, seksuelt eksplisitte og ute av skapet enn noe av det Elton John, George Michael og Ani DiFranco har liret av seg i åras løp.