The King Is Alive

Overlevelsesdrama med ørken og Shakespeare.

Med en slags skrekkfilm for et dannet publikum inntar dansk dogmefilm nummer fire omsider norske lerreter - her gjelder det å stirre de shakespearske demoner i hvitøyet.

Visuelt sett er Kristian Levrings «The King Is Alive» den hittil mest kraftfulle av dogmeproduksjonene. Miljøet - den namibiske ørken med brennende hete, stikkende lys og overveldende sanddyner - utgjør en vill, vakker og skremmende ramme rundt filmens psykologiske nervespill. Regissør og fotograf bruker naturen utmerket i et billeduttrykk roligere enn vi er vant til fra danskenes nedstrippede filmkonsept.

En buss med ti passasjerer går tom for bensin i sanden. En enslig gammel mann, den eneste gjenværende i en forlatt gruvelandsby, er vår betrakter og forteller. Og mens en av de reisende tar på seg å prøve å nå nærmeste landsby for å hente hjelp, overlates de andre til sin egen angst og hverandres selskap. En av dem foreslår å spille Shakespeares «Kong Lear», et drama som folder seg ut og gjenspeiler intriger, løgner og hemmeligholdelse passasjerene imellom.

Janet McTeer, Bruce Davidson, David Calder og Jennifer Jason Leigh er med i en sterk besetning - sistnevnte sin vane tro i noe høyspent tilstand. Det høyspente er svakheten ved et ellers originalt og langt på vei medrivende drama, ettersom amatørteater vel er det siste tidsfordriv man tyr til hengitt til et tynt håp om å beholde livet.

Nå er det ikke noe amatørmessig over for eksempel Janet McTeer. Og fotograf Jens Schlossers bilder er verdt svært mye.

ØRKENDRAMA: Ti passasjerer strander i ørkenen og spiller «Kong Lear» i denne fjerde danske dogmefilmen signert regissør Kristian Levring.