The Magnetic Fields

«69 Love Songs, vol. 4».

CD: Det er to måter å angripe Stephin Merritts oppfølger til den på alle mulige måter massive 3CD-utgivelsen «69 Love Song» fra 1999 på. Den ene er å se på «I» som en fjerde CD i serien, hvilket den fint kunne vært lydbilde- og låtmessig. Da har man ikke så mye å klage over. Skrider man derimot til verket med forhåpninger om at Merritt her skal gjenoppfinne seg selv og iscenesette sine artige tekster og sine barokke tilbøyeligheter på nye måter, er plata verdiløs. Muligens av nostalgiske grunner går jeg for førstnevnte. Innenfor konseptet med 14 låttitler begynner på bokstaven «i», pøser Merritt på med alt vi fikk forrige gang, løst på tilfredsstillende vis med sitt patenterte og ofte kopierte pseudo-lo-fi lydbilde, i spennet fra ridderballader til indierock. De andre bollene får vente til neste gang.