The Mainstreet Sword

Irskebølgen slår stadig inn over Norge, og det er Vestlandet som er mest «utsattü.

Musikalsk kan det iallfall virke sånn; Stavanger har The Tramps og The Greenland Whalefishers kommer fra Bergen. Pogues og Shane MacGowan er inspirasjonskilde, og det høres. Det går fort og slett ikke gæli, altså som Pogues på en god dag. Men hva er da vitsen, utover at de vil låte som Pogues? Jeg savner originalitet og variasjon i uttrykket til den snerrende vokalist og låtskriver Arvid Grov og resten av gruppa. Den ene låten minner om den forrige, selv om det også er vellykte hvileskjær. Og kanskje burde de sunget på norsk? Men Guinness'en glir nok fort ned når gjengen står på scenen.