The Mars Volta

Mindre prog, mer stemning.

CD: Ting kunne tyde på at The Mars Volta var i ferd med å kjøre seg fast i et hjørne med sin forrige plate «The Bedlam in Goliath». Platen var god, den. Men den balanserte også hårfint på kanten av hva som er forsvarlig å putte inn av informasjon i løpet av en liten time med musikk. De reddet seg likevel inn ved hjelp av sin imponerende evne til å skape en form for dynamikk og melodi i det rådende kaoset av jazzrock, prog og latino. Og ikke minst den overveldende instrumenteringen.

Skritt tilbake

På «Octahedron» har de klokelig tatt noen rolige skritt tilbake. Her står låtene mer i fokus, og den drøyeste jammingen ser ut til å ha gått ut bakveien. Den svale åpningslåten «Since We’ve Been Wrong» har sterke referanser til «The Widow» fra «De-Loused in the Comatorium», og setter med sine lette anslag tonen for resten av platen. Der hvor tidligere plater har mer eller mindre hatt et konseptuelt rammeverk som utgangspunkt og hvor sangene farger hverandre, er «Octahedron» fokusert rundt enkeltlåter.

Rundere i kantene

Og det er de vare øyeblikkene som dominerer og skinner sterkest her. «With Twilight as My Guide» er utvilsomt et av Cedric Bixler Zavala flotteste innslag som sanger. «Cotopaxi» er noe så sjeldent som en velfungerende, rett fram treminuttersrocker. Selv om «Octahedron» er betraktelig mildere i framtoningen og lettere tilgjengelig enn sine forgjengere, er den fremdeles spekket med alle de karakteristiske The Mars Volta-egenskapene vi har lært oss å sette pris på.