Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

The Mullova Ensemble- Kjølig intensitet

Schubert forløst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Hva er det som fascinerer så umåtelig ved fiolinisten Viktoria Mullova ? For det er lite ved henne som spiller opp til rollen som publikumsyndling. Har du opplevd henne på konsert, framstår hun snarere reservert, med en tilbakeholdt positur. Inntil øyeblikket når hun løfter fiolinen og drar musikken i gang. Da gløder det nedkjølte scenariet, på en måte du sjelden vil glemme. For det er en intensitet i spillet hennes som er av det sjeldne slaget, og som røper en stor musiker i aksjon.

Fascinerende er det også at hun - av alle - var et av de første store navnene som merket innskrenkningene i platebransjen. Plutselig sto den tidligere Philips-artisten uten platekontrakt.

DET ER MULIG AT de har angret på det, etterpå. I hvert fall har Philips nå sendt ut nesten alt Mullova har spilt inn for dem i en egen serie. Kanskje hennes evne til å ta karrieren helt i egne hender har medvirket til det. Nå fronter hun nemlig en ny label, Onyx, som er blitt tilholdssted for svært så prominente musikere, og som leverer førsteklasses produkter. Mullovas egne utgivelser er i første rekke blant dem. Det var for eksempel her hun spilte inn Vivaldi med Il giardino armonico for ei tid tilbake, den gang en uvanlig kobling av en klassisk trenet fiolinist med oppførelsespraktiske frontfigurer. Resultatet klang storartet, Mullova selv understreket at det hadde mest med hennes skifte til barokkbue å gjøre, og at Stradivariusen hennes ellers ikke var tilbakestilt i tid på noen måte.

HENNES SISTE UTGIVELSE på Onyx, med eget ensemble, er viet Schubert, den legendariske «Oktetten». Den har alt du kan ønske deg. Samspillet er så finstilt som musikken behøver for å forløses, klangen gløder på Mullovas karakteristisk nedkjølte fasong. Tempoet fortoner seg langsomt, noe vi merker ved at vi får med oss alt som skjer. Og det føres fram med en nesten søvngjengeraktig sikkerhet formmessig, Mullovas adelsmerke som fortolker.

I PHILIPS-SERIEN, som består av dobbelt-CD-er, utmerker ikke minst utgivelsene med fiolinsonater seg. Det blir et slags Mullova- close-up , der vi kan studere på nært hold hennes utforskning av de musikalske universene til Bartók, Janácek, Debussy, Prokofjev og Stravinskij. Vi fornemmer den samme formmessige sikkerheten som i Schubert, som får nye dimensjoner gjennom Mullovas utprøvende tilnærming til musikken.

Og så har vi Brahms-utgivelsen, musikk med den tilbakeholdte intensiteten som er som skreddersydd til Mullovas temperament. De tre fiolinsonatene er lysende, men det er Fiolinkonserten som tar prisen, en overdådig prestasjon sammen med Berlin-filharmonien, anført av Claudio Abbado, Mullovas partner også i livet i noen år.