The Polyphonic Spree

Andre runde med den digre korsang/indierocksekten.

CD: Det begynner fantastisk: åtte og et halvt minutt lange «A Long Day Continues/We Sound Amazed» er en popgigantoman minisymfoni av ypperste klasse. Dette er massiv, medrivende og forførende musikk, fullstappet av harpe, strykere, blåsere, fuzzgitarer og korsang. Spesielt velegnet til å lure oss inn i den 22 personer store sekten/koret/indierockbandet.

I åpningslåta avslører sektleder Tim DeLaughter absolutt alle triksene sine på én gang. Problemet med resten av albumet er at de samme triksene repeteres inntil det slitsomme.

Sakte men sikkert begynner gruppa å irritere med sine überglade hippie/new age-tekster og du blir lei den formelaktige dramaturgien i hver låt. Du stopper, setter på spor 1 om igjen, og tenker at «A Long Day Continues/We Sound Amazed» er en akkurat passe dose av denne galskapen. Til gjengjeld er det en låt du bare ha.