The Polyphonic Spree

Nye uniformer, om ikke annet.

CD: Uniformsindie er blitt en egen subsjanger – sist sett under Danielsons konserter i Oslo og Kristiansand i forrige uke, ei gruppe som dessuten satte Sufjan Stevens på ideen. At noen-og-tjuemannssekten The Polyphonic Spree har byttet ut sine uskyldige hvite kjortler med svarte, mildt kommunistiske dresser er derfor verdt å merke seg. Nyhetsverdien for øvrig er relativt lav på gruppas tredje album, som gjentar gamle grep med formularisk entusiasme og standhaftighet. Vi får enda en runde med overarrangering, overtenning og inderlighet satt i system, Flaming Lips og Phil Spector innelåst på Ten Sing-leir uten rømningsmuligheter. Til tross for metthetsfølelsen og total stagnasjon, er det likevel noe storslagent og mektig over Tim DeLaughters tropper, og alltids en låt eller to som vil kjempe seg inn på cd-r-oppsummeringer ved juletider.