The Robert Cray Band

Slapt og søvndyssende fra artist som fjerner seg mer og mer fra bluesen.

Robert Cray blir mindre interessant og musikken hans fjernere fra bluesen og nærmere soulmusikken for hver nye plate. Det er slett ikke dårlig, det han gjør, det er bare så kjedelig...

Musikerne er uangripelige; vi hører hans faste samarbeidspartnere Jim Pugh (keyboards), norskættede Karl Sevareid (bass) og Kevin Hayes (tr.) samt blåsere på et par spor. Cray har dessuten en myk og flott stemme og en ditto gitartone som er hans egen, så det største problemet er at låtene ikke er spennende nok og at ingen av karene utnytter sitt potensial fullt ut. Hans egen «I'm Afraid» og «Cry For Me Baby» og «The 12 Year Old Boy» fra Elmore James-katalogen - samt den underlige jammen «Renew Blues», som er slutt nesten før den starter - er et befriende gløtt av møkkete blues og Cray på sitt beste. Hvorfor han ikke gjør mer av dette er en liten gåte, i stedet pakkes de fleste låtene inn i et søvndyssende og anonymt komp.