The Shins

Kanskje det nye Pavement. Eller kanskje ikke.

CD: Den gode gamle indierocken føles ofte mer gammel enn god, men når vi omsider får The Shins' andrealbum ut i norske platehyller, er det greit å minne om at småskrudd gitarrock i grunnen lever i beste velgående for tida. Hvis du ikke allerede har Shins-skiva i samlingen (den kom ut i hjemlandet USA i oktober i fjor), kan du se for deg en dobbel skotsk miks, av årets godhype Franz Ferdinand og nylig norgesvisitterende Belle & Sebastian: skarpe riff, høystemt sang, småskeive melodier og betydelig popsjarme.

I spennet fra steelgitarene i «Gone For Good» via den Julian Berntzen-aktige «Saint Simon» til den ringlende postpunk-elektrisiteten i «So Says I» er det mye å bite i, og de som liker popquiz-aktige referansejippoer, har en stri tørn i møte. Men The Shins klarer å lage helhet av platesamlingen sin, til glede for oss som liker slikt.