The show must go on

Titusenvis av ungdommer er på plass på Roskilde-festivalen. Fortsatt hviler det mange ubesvarte spørsmål over fjorårets tragedie.

ROSKILDE (Dagbladet): I dag åpner en ny utgave av Roskilde-festivalen. De fleste som var her i fjor vil oppleve festivalen på ny - trass fjorårets ulykke.

«Det var et hendelig uhell, en tilfeldighet», konkluderte Roskilde-sjef Leif Skov etter tragedien. Ni unge mennesker ble klemt i hjel foran scenen under konserten med de amerikanske grønsjikonene Pearl Jam. Roskilde-arrangørene nektet å påta seg skyld.

«Verken vakter eller sikkerhet sviktet. Vi er blant de beste i Europa på sikkerhet», sa Skov etter at Vest-Europas verste konserttragedie noensinne var et faktum - på hans festival.

I ettertid har uavhengige rapporter vist at både vakter og sikkerhet sviktet da katastrofen inntraff. Imens har Roskildes pr-maskineri malt videre. Og på ny fylles Roskilde-sletta opp med glade mennesker. Som om ingenting skulle ha skjedd.

I FJOR SOMMER var det danske ekteparet Finn og Eunice Tonnesen på ferie i Afrika. Lørdag 1. juli ringte telefonen. Deres sønn Allan var død.

Det skulle gå 11 måneder før paret fikk svar på hva slags hjelp og behandling deres 17-årige sønn hadde fått i minuttene etter at ulykken inntraff. Verken festivalledelse eller politi ville gi svar.

Denne historien ble omtalt i danske Politiken i begynnelsen av juni. Store deler av dansk presse valgte å ikke stille kritiske spørsmål angående festivalledelsens håndtering av tragedien. Men seinere kom avsløringene:

  • Festivalens leger manglet medisin og gjenopplivingsutstyr.
  • Det tok lang tid å få stoppet musikken fordi sikkerhetsfolkene aldri hadde fått instruks om hvordan dette kunne gjøres.
  • Kommandolinjene var mangelfulle.
  • Det tok ti minutter fra musikken endelig stoppet til det ble slått full alarm.
  • En ung, utrent jente hadde ansvaret for hele den oransje scenen.

    I fjor sommer kunne Dagbladet fortelle om norske publikummere som allerede helt i starten av Pearl Jam-konserten opplevde kaos foran scenen. Likevel fortsatt konserten i 45 minutter før den ble stanset.

    Da var det for seint.

    Roskilde var gjennom hele 70-, 80- og 90-tallet et frihetssymbol. Et bevis på at et utopisk samfunn med fred, rus og musikk faktisk kan fungere. Det var stedet der folkehøyskolejenter i batikkgensere og Hells Angels-medlemmer var teltnaboer uten at det ble bråk. De tok heller en joint sammen.

    Det var et sted som holdt liv i den siste illusjon om naivitet og gode verdier i den gjennomkommersialiserte musikkindustrien. For her var ikke McDonald's og Burger King, her var hjemmelaget mat laget til inntekt for frivillige organisasjoner i Roskilde-området.

    MEN SÅ, VED MIDNATT 30. juni i fjor, skjedde det fatale. Med en uhyggelig skvis foran den oransje scenen mistet Roskilde sin uskyld.

    Den får festivalen aldri tilbake. Med sin manglende evne til å gi klare svar og til å ta ansvar, minner Roskilde med ett om andre deler av den kyniske musikkbransjen. Festivalens pr-maskineri maler ufortrødent videre. Atter skal det bli sol, sommer og Roskilde, loves det. Og man har investert millioner på sikkerhet. Så er vel det en erkjennelse av at ikke alt var som det skulle i fjor.

KLARE IGJEN: Miljøarbeider bendik Fjeldstad (i midten med svart T-skjorte) er reiseleder for et følge Roskilde-farere fra Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord. - Fjorårets ulykke skal ikke få ødelegge min opplevelse av Roskilde-festivalen, sier 21-åringen.