The Smashing Pumpkins

Etter monsteralbumet «Mellon Collie And The Infinite Sadness» gjør Smashing Pumpkins noe helt annet. Og det på mesterlig vis.

Tre år og x antall millioner solgte plater etter «Mellon Collie...» har Billy Corgan og co kommet opp med et sårt og svært melankolsk album. Selv om albumet kanskje ikke vil få den samme statusen som forløperen, viser Corgan nok en gang hvilken stor mann han er som låtskriver, arrangør, produsent, tekstskribent og generelt musikkgeni på 90-tallet. Mens «Mellon Collie...» var en bulldoser av progressiv rock, metal, grønsj og psykedelia, er «Adore» en langt mer neddempet affære. Men selv om Corgan har mindre behov for å støye, viser han de samme evnene til å skrive storslåtte og episke låter. «Adore» kombinerer dette aspektet med de helt enkle låtene som kan framføres på piano eller kassegitar.

Apokalyptisk deppemusikk for mennesker på randen av et nytt årtusen.