The Soundtrack Of Our Lives

Stygt cover, mektig musikk.

CD: Først gratulerer med tre priser for omslaget: årets mest ironiske, årets styggeste og årets mest misvisende. De forskjønnede reklamebyråbildene av kjernesunne mennesker hjemme og på arbeidsplassen, i settinger som understreker multietniske fellesskap, samhold og familieverdier, bryter så kraftig med TSOOLs etablerte, konsistente albumestetikk at man også kunne frykte store musikalske forandringer.

I stedet er det en beroligende og varmende gjenkjennelighet i så vel sound som i låttitler her, alt er som før. Låtene heter stadig slike ting som «Mensa’s Marauders», «Digitarian Riverbank» og «Saturation Wanderers», og det er et band som til tross for sin langfingrede natur fortsatt evner å finne nye uhørte og smakfulle kombinasjoner av ellers tradisjonelt rockhistorietjuvgods. De har holdt så nifst høy kvalitet gjennom sine plater at det nesten er vrient å skille det genuint gode fra det mer oppskriftsmessige.

Så også på dette femtealbumet, som for sikkerhets skyld byr på dobbel dose. Om låtene og idétilfanget tilsier at «Communion» fortjener å være et 24 låter langt dobbeltalbum er tvilsomt, men her er også grunnleggende godt råmateriale til et uant antall enkeltalbum som fint vil konkurrere om å være blant TSOOLs beste plater.