The Vineyards

Lett forglemmelig garasjerock

CD: Etter den smått kritikerroste EP-en «Good Rock For Good People» har forventningen til The Vineyards\' albumdebut vært måtelig høy. Oslokvartetten roter rundt i samme territorium som The Hives og andre The Stooges-elskende konstellasjoner med «The» foran substantivet. Det er ingen tvil om at The Vineyards er en kompetent gjeng og stort sett låter det passe energisk. Problemet ligger i låtmaterialet. Der kolleger som The Hives og The Hellacopters nagler låtene ved hjelp av medrivende hooks og vanedannende melodier, henger fint lite igjen på tavla etter den 30-minutter lange The Vineyards-seansen. Riffene mangler karakter og vokallinjene blir statiske. Mer virak enn innhold, om du vil. Det er i øyblikkene de senker tempoet og lar stemningene sette seg at ting fungerer best. «Shuffle No. 2» og «The Others» gjør således at forsøket ikke faller helt på steingrunn.