The Vinyeards

Lett forglemmelig garasjerock.

CD: Etter den smått kritikerroste EP-en «Good Rock For Good People», har forventningen til The Vineyards\' albumdebut vært måtelig høy. Oslokvartetten roter rundt i samme territorium som The Hives og andre The Stooges-elskende konstellasjoner med «The» foran substantivet. Det er ingen tvil om at The Vineyards er en kompetent gjeng, og stort sett låter det passe energisk. Problemet ligger i låtmaterialet. Der kolleger som The Hives og The Hellacopters nagler låtene ved hjelp av medrivende hooks og vanedannende melodier, henger fint lite igjen på tavla etter den 30 minutter lange The Vineyards-seansen. Riffene mangler karakter og vokallinjene blir statiske. Mer virak enn innhold, om du vil. Det er i øyeblikkene de senker tempoet og lar stemningene sette seg, at ting fungerer best. «Shuffle No. 2» og «The Others» gjør således at forsøket ikke faller helt på steingrunn.