The White Stripes

White Stripes overbeviser igjen.

CD: Det er bare snakk om sekunder fra White Stripes' mektige og briljante åpningsspor «Seven Nation Army» røsker løs, til all bekymret forventning forvandles til skrekkblandet fryd. Jack og Meg Whites etterlengtede fjerdealbum, «Elephant», viser seg nemlig å innfri alle forhåpninger. Og litt til.

I tillegg til å spille sin tradisjonelt strippede bluesrock med grønskeskitne gitarriff, tar de denne gangen et steg videre inn i den brede manesjen av amerikansk populærovertro. Dette er voodoo, religion, kjærlighetsspøkelser og lommetyveri hos Burt Bacharach. Hans «I Just Don't Know What To Do With Myself» ender som svettedryppende bakgårdskattmelankoli. Jack trakterer gitaren med den selvdestruktive kjærlighet en alkoholiker behandler flaska, og synger som om han er blueslegenden Robert Johnson med djevelen i hælene. Til og med trommeslager Meg får sine øyeblikk foran mikrofonen. På «In The Cold, Cold Night» synger hun lakonisk om sin utstøtte elsker.

«Elephant» er brød og sirkus til folket.