The White Stripes

Forbløffende nivå igjen.

CD: Det er bare mangelen på nyhetens interesse som taler imot The White Stripes på deres femte album. Selv å glippe Renée Zellweger til countrytøffelen Kenny Chesney og påfølgende hastebryllup med en annen dame har ikke hjulpet nevneverdig på publisitetsnivået for Jack White. For øvrig: «Get Behind Me Satan» viser at den lille duoen ikke er blitt nevneverdig dårligere siden «Elephant». Snarere hører vi en kledelig utvidelse av minimalistrockpaletten, en post-dogmatisk dreining som gir et varmere og mer variert uttrykk. Her noteres det en heldig side effect : en stadig mer påfallende - og kledelig - Stones-vibb. Rock med kassegitarer, marimbaklukkende narkosurr og seige bluesrockkrypere som «Forever For Her (Is Over For Me)» suppleres med skoleflinke doser folk og country. «My Doorbell» er den obligatoriske popeksplosjonen. I summer enn bra nok.